Gå til innhold

Innlegg tagget ‘søppel’

Ennå står det til liv i Sør-Korea

Mye har skjedd hos oss i Korea siden sist blogginnlegg! Så hva skal man velge å skrive om, og hva skal man ikke ta med? Jeg kunne skrevet om venninnebesøk fra Norge, om internasjonal dag på skolen, om 17. mai-tog på Huyndae beach eller om 14-fjelltopper-på-8-dager-prosjektet. Jeg kunne skrevet om reisene våre i Korea, eller om turene til Japan og Kina. Ikke minst kunne jeg skrevet mangt og meget om at det koreanske eventyret vårt har blitt avsluttet. Men det velger jeg å ikke gjøre. Isteden vil jeg skrive om dagliglivet som det utspiller seg her hos oss akkurat nå, drøye to uker før avreise.

For her er sommeren kommet! Vi har hatt over 25 grader et par uker, og dermed har Fruen starta strandsesongen. Men det å ligge i ro i horisontalen over lenger tid er ikke så lett for enkelte… Trives jo best med litt action, så da ble «Prosjekt Strandrydding» satt i gang. Strendene her i Korea er så inn i hampen forsøpla at det er helt avskyelig. Så første stranddag tok jeg med meg søppelsekker og rydda litt rundt der jeg satt. Og det hjalp veldig. Neste dag hadde jeg med en venninne, og da hjalp det ennå mer. Dessuten fikk vi tommel opp fra koreanske forbipasserende og til og med en kafévert som kom med «beach clean up thank you-coffee» til oss. Så tenkte jeg at om alle nordmenn her nede plukket én pose hver gang de var på stranda så kom det virkelig til å gjøre en forskjell, samtidig som at vi ville få litt cred hos koreanerne. Og siden vi skandinavere på øya har en gruppe på Facebook, posta jeg like godt en oppfordring til alle – med følgende bilde:

StrandryddingsoppfordringResponsen var overveldende; mange ville være med, og ideen ble svært godt mottatt. Men det er snakk om så store søppelmengder at det er helt sykt! I tillegg er det skjelloppdrettsanlegg langs hele kysten, og de bruker isopor-«dobber» som sliter seg og havner på strendene… i MENGDER! Men en dag kom en bil og tok med seg haugene av isopor vi hadde samla:

image

Men søppelrydding er til tider ganske ufyselig… Her er min (veldig brune) venninne midt i en mildt sagt ekkel plukkingsfase:

imageOg jammen kan strandlivet by på overraskelser også! En dag kom det rullende inn noe jeg trodde var en delfin, men som viste seg å være en «ryggfinneløs nise». Død, altså. Fruen ble nokså ellevill, og fór avgårde etter hjelp… og ettersom jeg har blitt en mester i kroppspråk, var det null problem å mime at det lå en død delfin og skvalpet i strandkanten. Mennene kom – jeg ble beordret uti for å dra den på land (!) – og så bar de den opp på en lasteplan og føyk avgårde. Mistenker at nise-sushi står på menyen i lang tid fremover…

Nisedød

Og sånn går no’ dagan… Slutten på Korea-livet nærmer seg styggfort, og det gjelder å nyyyyyte tiden vi har igjen. Det er ikke vanskelig på dager hvor man har det sånn:

Ikke bærre lækkert i Korea (1)

Dette blogginnlegget skal handle om søppel. Det er det mye av her, så det kan bli et langt innlegg… Brett opp armene og dig in!

I Korea er det sørenmeg så mye søppel at jeg blir helt dårlig. Det FLYTER av trash, og nest etter harking-og-spytt-klysa-på bakken syns jeg at søppelet det verste i dette landet! Ufyselig, er det! Her noen illustrasjonsbilder knipset en helt vanlig dag i en helt vanlig gate i en helt vanlig by (min by):

Søppelhåndteringen er  – tja – hva skal jeg si – svært varierende. For i de litt eksklusive boligområdene fungerer det. Alt avfall skal sorteres, og resirkulerbart søppel hentes en dag i uka, mens restavfall hentes hver dag. Vi bærer posene til rett dunk, og vaktmesteren tar seg av resten. Og believe me: det er mye «rest» å ta seg av. For koreanerne har gjort innpakking til en storindustri; handler man noe blir det pakket inn i avispapir, deretter i plast, så i litt mer papir, så i en eske, gjerne plast utenpå esken, og til slutt en pose… Online shopping er vanlig. Alt fra klær til mat, ting og møbler. Alt som kommer levert på døra kommer godt innpakka. Sånt blir det mye søppel av! Det hoper det seg opp med pappesker, plast og isopor… Vaktmesteren er sorteringsansvarlig, og han tar jobben veldig alvorlig. Han bretter esker flate og stabler pappen flatt etter størrelse og legger dem pent oppi passende esker tett i tett til avhenting tirsdag morgen!

Og metallbokser, blader og isoporbokser må da sies sjarmerende søtt stablet og klargjort:

Alt klart for avhenting (manuelt, selvfølgelig):

Sånn fungerer det i de litt eksklusive boligområdene.  Men over til de midre eksklusive stedene. Der hvor folk ikke bor i boligblokker men i små hus… Åh du milde himmel, hvor det flyter med søppel! Det er så fryktelig, og jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn!
Rett bak de velstelte blokkene «våre» ser det sånn ut: 

IMG_2194


Og videre fra på veien hjemmefra mot markedet:

Offentlige søppeldunker er mangelvare i Korea. Det brukes ikke… Det resulterer i at restauranter og butikker plasserer søppelet sitt rett ut på fortauet, hvor det hoper det seg opp fram til den ukentlige avhentingen. Det er fryktelig ufyselig! Det finnes ingen søppelkasser her. Ikke i gatene, ikke på lekeplassene, ikke langs turløypene, på strendene eller i butikkene. Folk kaster søppel inn i nærmeste busk, eller rett ned der de står. Altså på veien. Eller fortauet. Eller på stranda. Eller i skogen. Sånn er det her, og det ser helt skrekkelig ut Jeg knipsa noen illustrerende bilder i Okpo (en liten by et kvarter fra oss) mens jeg gikk fra der hvor jeg parkerte bilen og bort til en butikk. Her har jeg altså ikke gått å lett etter stygge motiver; dette er sånn det ser ut i virkeligheten: 

Jeg har prøvd å overse det. Umulig.
Jeg har prøvd å ikke fokusere på det. Ikke enkelt.
Siden jeg er rimelig allergisk til søppel som flyter, er det vanskelig å ikke bli irritert eller deppa av omgivelsene!

Til og med langs turstiene ligger det søppel – langs min faste turløype trengte noe å gjøres, så en dag tok jeg saken i egne hender.  Iførte meg lange, rosa gummihansker – brukte jeg en drøy time på ca 200 meter, og plukket og plukket. De koreanske turgåerene så rart på meg. Ok; det gjør de alltid siden jeg er for lang, for lys, har rart hår uten pannelugg, har føflekker, rare klær – og til og med en svart hund!! Når jeg i tillegg plukker søppel, da er jeg definitivt et merkverdig vesen. Men jeg hilste høyt: «Anjå’has’ei’ååååå» (= goddag, how are you) og da fikk jeg respons! De brøt ut i lange tirader hvor jeg kun forsto «kam’sam’ni’daa» (= takk) og tomlene opp! Så de var altså glade for at jeg gjorde det fint i skogen! Og så jeg som trodde at koreanerne ikke ser søppelet, eller ikke bryr seg om det! Det var så kjekt! Jeg kunne nyte den søppelfrie inngangen til skogsløypa «mi».

Søppel   søppel - clean forest
Dessverre varte det ikke lenge – få dager etterpå fløyt det igjen… 

Som «innvandrer» bør jeg vel ikke tro at jeg skal lære de innfødte hvordan de skal oppføre seg verken i forhold til søppel eller noe annet. Men ærlig talt: dette er ILLE! Skulle ønske at noe drastisk blir gjort med søppelet i dette landet – PLEASE!!