Gå til innhold

Innlegg tagget ‘Seoul’

Jentetur til Seoul

I desember åpna verdens største IKEA i Seoul, og etter den tid har det rykka i handlefoten til Fruen. Siden det «bare» er 400 km fra der vi bor, så heiv damene seg i bil på en aldri så liten jentetur. Damene, det er Fruen sammen med venninne Randi som er på Koreabesøk. Vi ville jo se litt av Seoul når vi først var der oppe, så vi la inn to netter og store sightseeingplaner. Seoul er en diger by med nesten 10 millioner inbyggere! Den har et veinett som går på kryss og tvers med ørten felt i hver retning og lyskryss og køer og avkjørsler og gubbedre meg vel så mye trafikk! Men jammen fant vi fram til alt vi skulle. Og det var ikke lite…

Første kvelden, etter å ha parkert bilen og sjekka inn på motellet, tok vi gondolbane opp til Seoul N Tower. Koreanerne liker lys i mange farger, og når tårnet var opplyst var det et flott skue. Fra toppen fikk vi virkelig sett hvor stor denne byen er; det var lys så langt øye kunne se i alle retninger. Wow! – og så tenkte jeg at herrefred, i denne byen kjører jeg altså bil!! Tårnet er også kjent for sine «locks of love» som er tusenvis av hengelåser som kjærestepar har hengt opp – og jammen var det mange av dem. Hun må gjøre det skarpt, dama i hengelås-salgsboden!

Randi i Seoul N Tower

Etter tårnturen var vi så kalde at vi kom oss inn på nærmeste restaurant og fikk varmen i oss ved å spise «Bibimpap». Nei, det er ikke et tulle-ord; det heter Bibimpap, og består av flere grønnsaker og ris og sånn! Randi må jo få smakt noe koreansk når hun først har reist så langt…

Bibimpap

Dagen etter freste vi rundt fra den ene kjekke tingen til den andre. Vi fikk fikk med oss kunst- og håndtverksstrøket Insa-dong, som var en veldig kjekk plass hvor vi klarte å bruke noen kroner, neida, haha vi brukte selvfølgelig won, hihi. Og så fikk vi med oss flere kunstutstillinger. Vi var innom et digert palass – det var visst veldig kjent og flott og hadde mange gamle bygninger:

image

Vi ante ingenting om hva dette var, så det var kjapt gjort – men utenfor ramla vi oppi en spektakulær oppvisning med utkledde menn (sikkert i krigsuniformer) med trommer og brøling og marsjering – uten at vi forsto et kvidder, til tross for at alt som ble sagt ble oversatt til en slags engelsk. Flott å se på, og veldig fremmed og rart for oss!

Vi spiste mer koreansk mat, og det er jo nesten en utav-dæ-sjæl-opplevelse å spise på sånne typisk koreanske plasser, for spisevanene er så utrolig forskjellige fra det vi er vant med, at vi må passe oss for ikke å stirre eller gjøre grimaser. Koreanerne smatter og slurper og tygger med åpen munn og mater hverandre (jadda – helt normalt!) og alle spiser med pinner, og alle deler all mat. Det er ikke vanlig å ha hver sin tallerk her; alle spiser av alle fat og boller – og man gnafser og slurper og rører rundt med pinnene i alle rettene hele tiden. Smatt og tygg og smatt og tjohei hvor det går… Vi hadde en nudel-suppe med sjømat, og den var faktisk veldig god! Den krevde konsentrasjon og fingernemhet, for bestikket var skje og sykt glatte spisepinner (av stål!). Men det gikk:

Noodle soup

Været var kaldt, rett over frysepunktet med iskald vind, så vi måtte støtt innom steder for å spise eller drikke noe. Et sted vi gikk inn for en kaffe, men stedet viste seg å være restaurant, så vi ble skysset ned i kjelleren siden vi ikke skulle spise. Der var det rett og slett en hekle-kafé. Herrefred, så mye rart vi dumper borti… Og på denne caféen jobba det bare menn. Middelaldrende menn som egentlig ligna på taxisjøfører, og slett ikke kaféverter omgitt av nøster og hekletøy…

Siste dagen var avsatt til handling på IKEA og jammen fant vi, dvs GPS-dama, fram hit også:

Det var en lykkelig Frue som endelig kunne sette sine ben inn i verdens største IKEA-butikk:

IKEA

Og stort var det sørenmeg! Det var knalldigert! Og så mange folk – du milde alpakka for mennesker… Her må jo omsettes for millionvis hver eneste dag. Og det viste forsåvidt i hyllene også; det var utsolgt for mange varer. Men vi klarte da å fylle opp et par traller 🙂 Vi spiste i restauranten også. Der hadde de den samme maten som vi er vant til, bare at det i tillegg var kimchi i små plastbeger, samt spisepinner (i tillegg til kniv og gaffel). Igjen så vi at koreansk måte å spise på ikke er helt som vi er vant med; et par som satt like ved oss hadde kjøpt veldig mange retter, og så spiste begge to alt på en gang – altså en kjøttbolle i fløtesaus, så litt ostekake, så litt potetstappe (ja, med pinner…) litt laks, litt pasta i tomatsaus – jadda, det går så godt så…

Så egentlig var Ikea i Korea sånn som vi er vant til, bare mye mye større med og skrekkelig mange flere folk:

Da vi endelig kom hjem etter en lang kjøretur, ble Mr. Barka SÅ glad da han så at bilen var full av flatpakker! Nå har vi noe å gjøre på de nærmeste dagene – JIPPI, sa han 😉

Film fra Den Store Sykkelturen

Fruen har laget film!

De siste ukene har jeg tilbragt mange, lange timer i regissørstolen. Ok, det er vel strengt tatt en helt vanlig spisestuestol, men det høres unektelig mye kulere ut kallen den for «regissørstol»! Anyway – jeg har altså laget film fra Den Store Sykkelturen jeg syklet i mai, som jeg tidligere har blogget om her:

https://barkaikorea.wordpress.com/2014/05/10/pa-sykkeltur-gjennom-sor-korea/

Den store sykkelturen

På sykkelturen filmet vi med et GoPro-kamera som var festet til en av hjelmene. Da jeg skulle gå gjennom film-materiellet var det over 300 snutter med varighet fra noen få sekund og opp mot en halv time. Det ble mange timer med kutting, for å si det sånn… I tillegg måtte det settes inn litt tekst og bilder, samt legges på lyd – men ikke lyd hele tiden, for noen ganger ville jeg ha med det som ble sagt – og overgangene måtte helst være bra, og gubbedremeg – jeg ble helt svett innimellom! Siden Fruen har en velutviklet evne til å dille og dalle før jeg kan si meg fornøyd men ting, tok dette mye lenger tid enn jeg hadde forutsett. Så de siste dagene var jeg rimelig metta på både filmklipp og musikk…

Det er den aller første filmen jeg har laget i hele mitt liv (og sannsynligvis den siste?). Heldigvis fikk jeg kjempegod hjelp av Francisco Plaza, kjæresten til Karna. Uten ham hadde det aldri gått! Omsider klarte jeg å sette sluttstrek, og si da Francisco la filmen ut på Youtube var jeg strålende fornøyd! Hipp hurra, nå har jeg prøvd filmlaging også! Her er filmen:

http://m.youtube.com/watch?v=IhSj_N5y5yg

Unntakstilstand

For tiden er det unntakstilstand her hos oss. Og jeg mener ikke Koreas tragiske båtkatastrofe, for den er så fryktelig at jeg ikke orker skrive om den. Stakkar, stakkar ofre og pårørende!

image

Jeg sikter til unntakstilstanden i heimen i disse dager. Det er bare yngstejenta Karna som har sitt vanlige liv med skole, lekser, kjærest og sånn.

Husstanden er uten husbond for tida, for Trond har reist til Norge. Det er selvfølgelig jobbrelatert, men han skal også hjemom og hilse på sin mor & sønn. Ja, sønnen er jo vår, da. Men været i Norge er særdeles bra om dagen, og han gledet seg både til å komme hjem, og til å spise norske reker 🙂

Eldstebarnet Vanja flyttet fra hybelen i Busan og hjem til sin mor. Her hviler hun sine laseropererte øyne bak nedrullede persienner og dyre solbriller. Hun var særdeles nærsynt, og vi benyttet sjansen til å la de koreanske ekspertene korrigere synet hennes. Sånt kan de her! Når hun er ferdighvilt returnerer hun til Norge for videre studier og jobb. Men først må altså øynene gro…

Fruens dager dreier seg stort sett om sykling. Her lades det nemlig opp til en 5 dagers sykkeltur hvor 7 norske damer skal tilbakelegge minst 500 km fra Seoul til Busan. Jeg sier minst, for hvis vi sykler feil blir det lenger…  Mange har tatt turen før oss, og vi har detaljerte kart – uten at det nødvendigvis er en garanti til at vi finner rett vei. Sjansen på å finne fram øker nok betraktelig om Fruen ikke sykler først… Har de siste ukene hatt mange treningsturer i flotte treningsløyper. Vi har stort sett hatt bra vær, og treningsturene har vært preget av godt humør, fint tempo og flotte omgivelser:

glade sykkeldamer

Ennå har vi ikke fått sykla alle sammen på en gang, men totalt sett har iallefall Fruen fått sykla med hver og en. Vi spriker både i alder, personlighet og temperament, men alle er positive og glade, og alle grugleder seg til turen og er veeeldig gira:

sykkeldamer

Det er skikkelig gøy å ha et felles mål å jobbe mot – og det er herlig å ha tid til å gjøre det! Føler meg skikkelig heldig som har anledning til å gjøre ting som dette!

Så unntakstilstanden i heimen varer fram til 6. mai. Da kommer Trond hjem fra Norge, og Fruen hjem fra sykkelturen. Da faller nok livet tilbake i sin vante gang, såsant liv i Sør-Korea kan kalles «vant» for en norsk familie… Tjo-hei!