Gå til innhold

Innlegg tagget ‘Gohyeon’

Flatbrød, Cat J og Askepott

«Hva skal jeg servere til lunch fredag?» tas ofte opp som tema rundt middagsbordet vårt.
Cat J-prosjektet hvor Trond jobber får fremdels levert Fruens hjemmelaga lunch ved ukeslutt. Denne gang hadde jeg en idé om at neste lunch skulle være lapkaus. Det har jeg servert før, men da har jeg også hatt flatbrød – tatt med i kofferten fra Norge.  Men alt det norske flatbrødet er nå oppspist… og lapskaus uten flatbrød er jo ikke noe stas!? Men Karna (14) ser tydeligvis ikke problemet:
– «Kan du ikke bare lage flatbrød, da?» Ehhh… lage flatbrød? Well, det har jeg aldri gjort før. Men jeg har jo takka mi her, så jo… Nei, jeg har ikke lerretet som jeg bruker å kjevle på.
– «Må du ha det?», spør Trond. Nei, det går vel å få kjevlet tynne leiver uten lerret, også. Men rutekjevle har jeg ikke. Forresten har jeg ikke vanlig kjevle heller – bare en bambusstokk (hallo; vi bor i Asia!) og bakstepinnen – den MÅ jeg ha.
– «Er ikke det den lange trepinnen som er litt tynn i enden?» Jo nettopp den ja. Den har jeg ikke her. Ikkeno’ problem, det vet Trond hvor vi kan få kjøpt. Så bærer det avgårde til super’n, hvor Trond finner den koreanske utgaven av norsk bakstepinne: Et langt skohorn i bambus. Hahaha, Mr. Barka er kjent for kreative løsninger!

Ok – disse leivene hadde ikke stått til fagprøve i flatbrød-faget! De blir både skakke og hullete. Men stekt ble de, og godt smakte de. Hurra, flatbrød i Korea – den bragden er jeg rimelig kry av!

Flatbrødstabel

Og mens fru Barka lekte bakstekone, var Hr. Barka på stålkuttingsseremoni (til tross for at mye av stålet allerede er kuttet). Syns han ser rimelig happy ut, her han står med verdens beste prosjektsekretær Young-Mi:

 

Mr. Barka & Young-Mi

Det er jo pga plattformbygging at vi er her, faktisk….
Ja, forresten; de to plattformene har nå fått navn: Askeladden og Askepott! Fantastisk! Det blir ihvertfall ikke vanskelig å finne Cat J-vitser til årets julebord. Alle som vet hva som skjer med Askepott kl 12 kan nok vitse litt rundt det…  Eller om Askeladden som stadig finner ting han stusser over; «jeg fant, jeg fant…» For man kan finne mye rart i Korea. Men altså ikke flatbrød i butikk. Med mindre vi lager dem selv 😉

Happy var de ihvertfall, kontorrottene, der de samla seg for flatbrød & lapkaus til fredagslunchen:

Cat J kontorgutta + kokka

Vel bekomme, og god helg!

Regnvær og rosepark

Vi har blitt bortskjemt med fint vær. Helt klart. For når værmeldingen melder om fire dager i strekk med fare for regn, da kjenner man at «heiii – hva er dette for noe tull?» Så hva skal man da finne på, liksom? Jo – man googler seg fram til en tur man kan ta. Exploring, altså. Jeg hadde merka meg at noen hadde posta fine bilder fra en rosepark i Changwon, så jadda – dit ville jeg mens rosene var på sitt fineste. Jeg heiv meg i bilen og svippa til Busan (halvannen time) for å ta med norske Idunn; kjekt med andre damer som bare hiver seg rundt og blir med på tur!

Så kjørte vi halvannnen time til Changwon – og så en halvtime ekstra exploring for å finne selve roseparken… Det går mye på lykke og fromme i Korea – skilt er vanskelige å skjønne og mulige å forstå, så her var det bare å stille inn flaksen på max, og kjøre på. Men tjo og hei, damene fant fram, og det er jo en seier i seg selv!

Parken viste seg å være mye mindre enn vi trodde; vi hadde sett for oss en diger park; litt sånn mini-Versailles-aktig, eller kanskje litt Rogaland Arboret-aktig, men hihi neida; dette var en bitteliten park – men med massevis av roser! Inngangspartiet var det ingenting å si på:

image

Roselukten var intens; den slo mot oss og det var roser i mange varianter – åååhhh så nydelig:

roser roser roser

Kan jo bli helt salig av sånn blomsterprakt:

Fruen var såååå fornøyd med dagens utflukt:

Fruen & rosene

Regnet starta ikke før om ettermiddagen, så dette ble en strålende tur! Aldri en kjedelig dag som expat i Korea!

Hvitløkshøsting og risplanting

I Korea er veldig mange ting sesongbasert, og det har jeg blogget om før. Når det kommer til mat, så er det nokså naturlig at ting følger sesongene for høsting/plukking/slakting. Akkurat nå er det jaffal sesong for hvitløk her i Korea! På jordene ser vi hvitløkshøstende, krokete koreanere iført blomstrete gevanter, hatter og slør. Neida, klesdrakten har ikke religiøs betydning; det er ganske enkelt at koreanere ikke vil ha sol på kroppen. Da kan de nemlig bli brune, fregnete, rynkete og… ligne på bønder… huff, fysjameg! Her er en gammel krok, uten hatt og slør, men fargerik var hun! Dessuten sikkert 70 år+, men grå hår farges kullsvart av alle som ikke er eldst i familien (det har med respekt for familiens eldste å gjøre; kun den skal ha rett til grått hår!)

hvitløkshøster

Tilbake til hvitløken – eller de sesongbaserte varene… I vinter (!) var det jordbærsesong og butikker og marked flommet over av jordbær. Så ble det kinakålsesong, kinesisk reddik-sesong, purresesong – og nå altså hvitløk. I mengder. Digre sekker, hauger og lass med hvitløk. Lastebiler kjører fullasta med hvitløk. Og her er ikke lastebilene lukket – her er det små biler med åpent plan, så vi ser hva som fraktes. Og nå er det altså hvitløk på lasteplanet. Og utsalget kan godt legges til et travelt veikryss. Bak presenningen med løk ses en haug med hvitløk på stilk. Selgeren bruker dødtida til å klippe av stilken, rense og sortere – før de legges ut for salg i løsvekt eller i ørten-kilos sekker.

hvitløks "butikk"

Utenfor lokalbutikken hos meg var det noen som sto med store mengder hvitløk. Han kappa av stilken, og hun pakka i poser.

hvitløk

Så når jordene er tømt for løk, blir de oversvømt for risdyrking. Oversvømmelsesprosessen er gjort med et enkelt, finurlig system – men jeg innser det er kun for spesielt interesserte, så jeg skipper den… Men altså – nå er det risplanting som gjelder. Over hele øya skjer det samme på alle jordene; det er fasinerende å se hvor samkjørt alt er. Og disse skiftnngene får jeg med meg på sykkelturene. Her har jeg tatt meg en inspeksjonstur for å se på plantingen:

fru Barka på risplantingsinspeksjon

Risplantene settes i små klynger i lange rekker – i vann. Har sett mest at det plantes med maskin, men jammen har jeg også sett noen som står med rumpa til værs og planter for hånd. Gubbedre for en jobb! De som jobber i gjørma har på lange «gummisokker» og bruker små traktorer og andre plantekjøretøy. Spinnsnålt å se på – og så er risplantene så irrgrønne og fine:

risplanting

Sånn, det var situasjonsrapport fra landbruket i Sør-Korea i slutten av mai 2014.
Jeg syns det er knallgøy å følge med på sånt. Tjohei!

Sommertemperatur i mai…

Det virker som om sommeren her kommet til Sør-Korea. Temperaturen ligger i underkant av 30 grader om dagen, og egentlig trenger det ikke bli stort varmere (men det gjør det altså).

image

Doggie fikk nesten heteslag 17. mai, og undergikk dermed påfølgende pelsklipp; dog ikke av koransk hunderbarberer, men trygg 9 mm maskinklipp by Mom. Tidligere i uka peste han seg gjennom en halv dag på stranda under Fruens campingstol, og i dag peste han seg jammen til topps på et fjell i nærheten av Tongyeoung sammen med de norske torsdagslerkene. På toppen fant han heldigvis litt skygge:

image

For oss som ikke har pels (og som heldigvis har litt lengre bein) var det ein stålandes tur, selv om fjellene i Korea er så bratte at en nesten har følelsen av å falle bakover. Men god kondistrening er det, uten tvil. Det er alltid ein stein på toppen av fjellene som viser navn (trur eg) og høydemeter. De Glade Lerker går på torsdagstur hver uke, og har fast gruppebilde på toppen. Her er alle rimelig svette, men likevel er det en svært fornøyd gjeng norske damer:

Lerkene på toppen av Tongyoung

Opp til dette fjellet går det en kabelbane:

image

Men siden banen er for pyser, gikk vi jo både opp og ned – spreke norske damene 🙂
Ok – Trond & jeg har tatt banen opp før en gang…
Men: oppe på toppen kunne vi nye 360 graders utsikt laaaangt utover:

Svett frue nyter utsikten:

image

Og så er det så gøy å gå på tur her – for selv om de fleste koreanere ikke gir uttrykk for å ville ha kontakt med disse rare damene, så treffer vi alltid en eller flere som er VELDIG interessert i kontakt. Og som prater i vei på svært begrenset engelsk. Ordforråd på over 30 gloser må regnes som svært bra…  Heldigvis er vi gode på kroppspråk 🙂 En koreaner som vi traff på vei nedover ville rett og slett ikke gi seg før han (eller var det en hun – vi fant aldri det ut, og dessuten er det ulovlig å være homofil i dette landet (!)  så vi kunne ikke spørre) anyway; han/hun MÅTTE få tatt en haug med bilder av oss før vi fikk gå videre. Og istedenfor det amerikanske «say cheeeeese» sier vi selvføgelig «Kimchiiiiiiiii». Life in Korea, sier bare jeg.

Kimchiiii

Men toppen er jo bare litt av turen. Naturen opp og ned er helt fantastisk. Jeg maser stadig om trærne her… Har fått kallenavnet Sverre M. Fjellstad, ettersom er nok er i overkant interessert i trær, bark, biller, åmer og det som er rundt oss. Vakkert er det, uansett. Og damene går:

Så det var den dagen. I morgen er det atter en dag. Summer is here & life is good!

Ikke bærre lækkert i Korea (1)

Dette blogginnlegget skal handle om søppel. Det er det mye av her, så det kan bli et langt innlegg… Brett opp armene og dig in!

I Korea er det sørenmeg så mye søppel at jeg blir helt dårlig. Det FLYTER av trash, og nest etter harking-og-spytt-klysa-på bakken syns jeg at søppelet det verste i dette landet! Ufyselig, er det! Her noen illustrasjonsbilder knipset en helt vanlig dag i en helt vanlig gate i en helt vanlig by (min by):

Søppelhåndteringen er  – tja – hva skal jeg si – svært varierende. For i de litt eksklusive boligområdene fungerer det. Alt avfall skal sorteres, og resirkulerbart søppel hentes en dag i uka, mens restavfall hentes hver dag. Vi bærer posene til rett dunk, og vaktmesteren tar seg av resten. Og believe me: det er mye «rest» å ta seg av. For koreanerne har gjort innpakking til en storindustri; handler man noe blir det pakket inn i avispapir, deretter i plast, så i litt mer papir, så i en eske, gjerne plast utenpå esken, og til slutt en pose… Online shopping er vanlig. Alt fra klær til mat, ting og møbler. Alt som kommer levert på døra kommer godt innpakka. Sånt blir det mye søppel av! Det hoper det seg opp med pappesker, plast og isopor… Vaktmesteren er sorteringsansvarlig, og han tar jobben veldig alvorlig. Han bretter esker flate og stabler pappen flatt etter størrelse og legger dem pent oppi passende esker tett i tett til avhenting tirsdag morgen!

Og metallbokser, blader og isoporbokser må da sies sjarmerende søtt stablet og klargjort:

Alt klart for avhenting (manuelt, selvfølgelig):

Sånn fungerer det i de litt eksklusive boligområdene.  Men over til de midre eksklusive stedene. Der hvor folk ikke bor i boligblokker men i små hus… Åh du milde himmel, hvor det flyter med søppel! Det er så fryktelig, og jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn!
Rett bak de velstelte blokkene «våre» ser det sånn ut: 

IMG_2194


Og videre fra på veien hjemmefra mot markedet:

Offentlige søppeldunker er mangelvare i Korea. Det brukes ikke… Det resulterer i at restauranter og butikker plasserer søppelet sitt rett ut på fortauet, hvor det hoper det seg opp fram til den ukentlige avhentingen. Det er fryktelig ufyselig! Det finnes ingen søppelkasser her. Ikke i gatene, ikke på lekeplassene, ikke langs turløypene, på strendene eller i butikkene. Folk kaster søppel inn i nærmeste busk, eller rett ned der de står. Altså på veien. Eller fortauet. Eller på stranda. Eller i skogen. Sånn er det her, og det ser helt skrekkelig ut Jeg knipsa noen illustrerende bilder i Okpo (en liten by et kvarter fra oss) mens jeg gikk fra der hvor jeg parkerte bilen og bort til en butikk. Her har jeg altså ikke gått å lett etter stygge motiver; dette er sånn det ser ut i virkeligheten: 

Jeg har prøvd å overse det. Umulig.
Jeg har prøvd å ikke fokusere på det. Ikke enkelt.
Siden jeg er rimelig allergisk til søppel som flyter, er det vanskelig å ikke bli irritert eller deppa av omgivelsene!

Til og med langs turstiene ligger det søppel – langs min faste turløype trengte noe å gjøres, så en dag tok jeg saken i egne hender.  Iførte meg lange, rosa gummihansker – brukte jeg en drøy time på ca 200 meter, og plukket og plukket. De koreanske turgåerene så rart på meg. Ok; det gjør de alltid siden jeg er for lang, for lys, har rart hår uten pannelugg, har føflekker, rare klær – og til og med en svart hund!! Når jeg i tillegg plukker søppel, da er jeg definitivt et merkverdig vesen. Men jeg hilste høyt: «Anjå’has’ei’ååååå» (= goddag, how are you) og da fikk jeg respons! De brøt ut i lange tirader hvor jeg kun forsto «kam’sam’ni’daa» (= takk) og tomlene opp! Så de var altså glade for at jeg gjorde det fint i skogen! Og så jeg som trodde at koreanerne ikke ser søppelet, eller ikke bryr seg om det! Det var så kjekt! Jeg kunne nyte den søppelfrie inngangen til skogsløypa «mi».

Søppel   søppel - clean forest
Dessverre varte det ikke lenge – få dager etterpå fløyt det igjen… 

Som «innvandrer» bør jeg vel ikke tro at jeg skal lære de innfødte hvordan de skal oppføre seg verken i forhold til søppel eller noe annet. Men ærlig talt: dette er ILLE! Skulle ønske at noe drastisk blir gjort med søppelet i dette landet – PLEASE!! 

En helt vanlig lørdag…

Det er fort gjort å venne seg til tingenes tilstand. Heldigvis, kanskje. Men innimellom ser jeg det koreanske hverdagslivet med «freshe øyne» – og da blir det morsomt. Her er mye som jeg syns er skrekkelig rart, selv om jeg har det rundt meg daglig. Derfor knipsa jeg litt fra en tur jeg tok med Karna og Vanja en lørdag ettermiddag her i Gohyeon.
Ting til salgs, som rare sokker, plastpynteting og fargerike trillekorger, for eksempel:

Og så heter det jo at alt kler den smukke… Eller kanskje ikke??

Denne butikken selger en salig blanding av epler, kofferter, ris i løsvekt, og søtpotetvin. Og det er bare på utsiden. Hva som skjuler seg innenfor døra må gudene vite. Jeg gikk ikke inn.
Du milde moses for et rot!

Butikk med det meste...

Noen av varene er derimot pent satt på display:

Og så er det jo så inn med «street food» – værsågod:

Og om det skulle være mer fristende å kjøpe råvarer med hjem, er det også selvfølgelig mulig:

Og her tusler vi altså rundt:

Vanja på marked i Gohyeon

Snart syns vi vel at dette er helt normale omgivelser. Neida. Jeg bare tøyser. Det er fullstendig surrealistisk – selv etter 7 måneder, og jeg tviler på at det noengang vil føles «normalt». Men gøy er det, jadda – helt klart!

Boxing

Fruen har vært på 8 ukers kurs i boxing sammen med Elisabeth, Borhild og Elin! Vi har slett ikke tenkt oss i ringen med Cecilia Brækhus, for dette var en litt annen type boxing kalt Hangi. Det er en koreansk tradisjonell teknikk for å lage ting (esker, fat, bokser, hyller, lamper, små møbler) av papp – og veldig mye lim! Fruen har rett og slett vært på pappeskekurs – haha, så mye GØY som finnes der ute!
Vi fant et lite overfylt krypinn som holdt kurs i dette her – selvfølgelig bestilte vi et 8-ukers Hangikurs. Vi trodde vi skulle lage hver sin boks – derav nanet «boxing». Det er jo mye kulere å si «vi skal på boxing på mandag» enn å si at «vi skal på pappeske-kurs»! Men valgmulighetene var store; vi kunne nesten lage hva som helst. Stilen er veldig koreansk (selvfølgelig) og her er et utvalg av modellene:

Elin og Borghild ville lage tradisjonelle fat (dog med svært moderert dekor), mens Elisabeth og Fruen bestemte seg for en stor åttekantet krukke som visstnok blir brukt som risbeholder. Vi valgte et svært ukoreansk utseende, uten en eneste snirkel eller pynt, og i helt andre farger enn normalt. De koreanske damene gjorde store øyne (tror ikke tanken på å gjøre det sånn hadde slått dem, engang) men vi ble fornøyde!

Det var et sosialt kurs. Vi var 4 damer som gikk sammen, og så var det en del koreanske damer der i tillegg. Og god plass var der ikke – trangt og så innihampen rotete at vi fikk helt neller. Ting sto stablet overalt, og tilsynelatende uten system; papp, lim, papir, mikro-ovn, utstyr, modeller, rusk og rask mat og sakser og tannbørster og gudhjelpeossvel! Et par ganger hadde boxe-damen med mat, og da var det kom-og-spis enten du liker koreansk mat eller ikke..

Kurset varte i 8 uker, og jammen har det vært mye «lått & løye» – sjekk lysbildeserien:

Denne bildekrusellen krever javaskript.