Gå til innhold

Innlegg tagget ‘Busan’

Korea er et dyrt land!

Prisnivået i Korea er skrekkelig høyt – til og med i forhold til norske priser. Akkurat det blir mange nordmenn overrasket av  – man tror gjerne Sør-Korea har prisnivå à la Kina – men sånn er absolutt ikke! Nå er den norske krona lav også, så det gjør ikke ting billigere for oss nordmenn. Klær, sko, møbler og «ting» er minst like dyrt her som i Norge. For ikke å snakke om maten! Mat er svindyrt her, både kjøtt, fisk, frukt, brød og vanlige hyllevarer. Vi har nettopp hatt helligdager her, kinesisk nyttår (Lunar), og da selger de gavepakninger med alt fra hermetikk via shampo til ginseng-røtter og frukt… til avsindige priser! Et par skrekkeksempler på gavepakker med frukt kommer her: 13 appelsiner for 61000 won (430 kr) eller hva med 9 digre gavepakka epler til den nette sum av 700 kroner!! Dette er spesielt pga at koreanerne gir hverandre gave-esker i høytidene, men det må da finnes grenser!

I dag var jeg i den store butikken Home Plus, hvor de fleste på øya gjør storhandelen. Det heter kan sammenlignes med et svært Obs stormarked, og her selges mat, husholdningsvarer, litt klær, osv….

Home PlusDe har et stort vareutvalg med både koreanskprodusert og importert mat, ferskvaredisker med kjøtt og sjømat, delikatesseavdeling med ferdigretter, bakeri, osv.

I dag skrev jeg ned noen priser på hva ting faktisk kosta, og det er ikke lite – hold fast:

1 avocado: 3990 won = 28 kr
8 bananer: 4500 won = 32 kr
1 hel ananas: 4500 won =  32 kr
Druer (steinfrie) , 900 gram: 7500 won = 53 kr
2,3 l melk: 5900 won = 42 kr
1 l juice (eple, appelsin, drue): 3000 won = 21 kr
1 bittelite, ferskt grovbrød: 6000 won = 42 kr
1 kurv m/18 (store) jordbær (høysesong): 8000 won = 56 kr
1 veldig liten broccoli: 1980 won = 14 kr
1 paprika (stor): 1980 won = 14 kr
1 pakke tørr pasta, 500 gr: 4000 won = 28 kr
Poteter, koreanske uvaskede, løsvekt per kilo: 5200 won = 37 kr
Kjøttdeig av koreansk ku (150 gr): 8980 won = 63 kr. Per kg blir det 59866 won = 420 kr
Koreansk biff i bittesmå biter (wok-kjøtt), per kilo: 69800 won = 468 kr
Svinekotletter u/bein per kilo: 24500 won = 172 kr
Suppekjøtt (tror jeg) av koreansk storfe, per kg: 29000 won = 203 kr
1 ferdiggrilla liten kylling på tilbud: 6900 won = 49 kr
4 ferske (?) døde, små softshell krabber: 9800 won = 69 kr
1 fersk (?) makrell fisk (hel, ikke sløyet): 3000 won = 21 kr
1 fersk (?) makrell (hel, sløyet): 5900 won = 42 kr
1 kubbelys m/lukt (finnes ikke stearinlys uten lukt): 9900 won = 70 kr
12 telys m/lukt: 5900 won = 42 kr

Og dette er ikke en dyr butikk kun for «innvandrere»! Det er her koreanerne også handler. Prisnivået er cirka det samme på gatemarkeder og i andre butikker. Det er helt vilt! Av og til har de tilbud på enkelte varer, eller «ta to betal for en» (her kalt 1+1), men ofte er da prisen på den ene varen skrudd litt opp… så uansett er det dyrt, ja!

Jeg har funnet et Farmers Market i storbyen Busan, hvor jeg handler billigere frukt og grønt. Men der selges varene i store kvantum – dessuten tar det halvannen time å kjøre hver vei… I Busan finnes i tillegg et amerikansk handlesenter kalt Costco, som selger rimeligere mat i store kvanta.

Men – det finnes noen ting som er billigere i Korea enn i Norge. Herved kommer oversikten:

Ting Som er Billigere i Korea enn i Norge:

taxi, hårklipp, sokker, friske blomster, koreansk lunch, kinakål (i sesong), hvitløk, øl, sigaretter, biler og motorsykler. Tror det er stort sett alt.

Fremdeles noen som tør å klage over norske priser??

Love motel

Love motel finnes overalt i Korea. De brukes av folk som trenger rimelig overnattingssted, eller folk som har akutt behov for ei seng. Diskuterte fenomenet med ei koreansk ugift dame, og hun fortalte at foreldre er veldig strenge med barna sine – helt fram til de er gift. Her er det ikke snakk om å overnatte hos kjæresten før man er gift, nei! Og mange bor hjemme til ut i 30-åra… «So where should you go for serious business?» sa dama – «…of course you need Love motels!».

Og etter mer enn et år i Korea har også Fruen etterhvert fått god erfaring i Love Motel-bruk! På Den Store Sykkelturen Seoul – Busan som jeg tidligere har blogget om  her sov vi alle nettene på Love motel. Ganske morsomt når 6 damer sjekket inn på 3 rom og fikk utlevert 3 nøkler samt 3 poser med variert innhold for et hyggelig opphold: tannbørster, kondomer, forskjellige glidemiddel, osv… Hahaha!

Anyway – i helga var det fyrverkerifestival i Busan, og vi tok turen dit. Fruen syns det er i overkant sløseri å velge de rådyre hotellene i Hundae området, og bestemte at nei, nuh skulle også Mr. Barka sørenmeg innkvarteres på love motell. Så flere uker i forveien var jeg i Busan, og da ville jeg prøve å booke motell til denne dato. GPS’en snakker heldigvis engelsk, og ble programmert til å finne det nærmeste motellet i forhold til der vi skulle på fyrverkerifest. 800 meter borte var det et motell hvor jeg parkerte og gikk inn. Ser jo helt ok ut på utsiden:

 

imageDet er nok vanligere med «drop in» enn med booking ukesvis i forkant på slike steder…. Og med tanke på at dette er et Love motell, må selvfølgelig innsjekking gjøres på en diskret måte. Det er jo ikke alle som vil ses offentlig med den de sjekker inn med, for å si det sånn…. Derfor er det mørk glassvegg på hele innsjekkingsdisken, kun med en lav luke hvor penger går inn og nøkler kommer ut. Haha, før jeg forstod poenget sto jeg selvfølgelig dobbelbøyd for å kikke inn for å ha øyenkontakt med på personen bak disken. Silly me! Men nå  kan jeg det…

love motel innsjekk

Men – for å kommunisere på koreansk når men ikke kan koreansk – da MÅ man bruke kroppspråk – og dermed måtte jeg dobbelbøye meg igjen, og stikke hode inn luka. Prøv den som vil å booke noe som helst flere uker fram i tid og forhøre seg om pris og formidle ønske om å se rommet – uten å kunne si et eneste ord!! Men etter mye om og men fikk jeg sjekket at rommene hadde seng (for i Korea soves det ikke sjelden på gulvet – har blogga om det også før her) Forsto også at prisen var 50000 won per rom (drøye 300 kr), og dermed forhåndsbetalte jeg for et rom reserverte ennå et rom (håpet jeg). For å komme fram til denne «enigheten» laget den lille koreanske love motell-dama og jeg i fellesskap denne fantastiske reservasjonen / kvitteringen:

love motel reservasjon

Og tror du søren meg ikke det funka! Vi troppa opp den 25 oktober, og dama huska både meg og lappen! Hurrameg rundt!

Da vi kom på rommet, som hadde enkel standard men som virka rent – sa jeg til Trond: – «Dette er jo egentlig ganske bra! Jeg har sovet på MYE verre steder enn dette! » Hvorpå han svarte tørt: – «det kan umulig bli mye verre enn dette!»…

Senga hadde gullputer og gullteppe:

Gullputer og gullteppe!

Gullputer og gullteppe!

I tillegg var rommet utstyrt med egen kondomautomat (!) samt et utvalg lotions på økonomiske pumpeflasker og kleenex papir i fleng. Standard utstyr som tannbørster, tannkrem, kam, hårbørste, såper, skrubbekluter osv. mangla heller ikke… TV’n hadde DVD spiller (filmene var i resepsjonen…). Baderomstøflene var også utrolig sexy! Og lista som lå i gangen regner med er room service. Hvilken service det er snakk om tør jeg ikke engang tenke på. Av og til er det greit å ikke skjønne språket…

Men siden Fruen altså er en erfaren Love Motelist (?) var det tatt etpar forhåndsregler. Vi hadde for eksempel med eget sengtøy… Ellers hadde nok Mr. Barka sjekka ut fortere enn fort… Men alvorlig talt – 50000 var det verdt. Vi var der jo hele natta. Det er det nok ikke alle som er. Noen bruker nok Love Motel kun i et quatter, tjue. Syns vi fikk god valuta for pengene! Ja, stadige opplevelser  når man har life-in-Korea!

 

 

 

Selvstendig tenking, logisk sans og handlekraft…

Det er ikke uten grunn at vi kaller Korea for Annerledeslandet! Det meste her er forskjellig fra Norge, en ting som vi til stadighet underer oss over, og ja – irriterer oss grønne over – er manglende besluttsomhet og handlekraft. Selvstendig tenking er ofte mangelvare, og logisk sans ser ikke ut til å være spesiet velutviklet. Evne til å ta en logisk beslutning og handle ut fra den er ofte helt fraværende. En av grunnene til dette tror jeg er at det hierarkistiske systemet er innprentet i Koreas ryggmarg! Her stiller man ikke spørsmål ved beslutninger tatt på høyere nivå. Og ingen beslutninger blir tatt på lavere nivå, så da har man det igrunnen gående. For om man ikke har et sertifikat, en tittel eller en utmerkelse som kan bevise sin kompetanse, så bøyer man hodet og følger ordre fra oven… Vi sliter frustrert over dette fenomenet, og listen over eksempler på manglende logisk handlekraft kunne blitt meget lang. Men jeg skal, i denne omgang, nøye med med beskrivelse av en opplevelse jeg hadde i går.

Da var jeg på tur til et tempel i Busan, sammen med 20 andre norske. Dette innlegget handler ikke om tempelet i det hele tatt, men siden det var det egentlige målet for turen kan jeg jo ta med noen bilder derfra, sånn bare for å ha gjort det:

Vi hadde leid buss, og sjåføren var smilende og bukkende, og sikkert kjempesnill. Han hadde fått streng beskjed om å holde fartsgrensa, for sist utflukt hadde han absolutt ikke gjort det! Så sjåføren holdt seg til instruksene og kjørte pent i høyre felt. I tillegg brukte han alle de engelske glosene han kunne, og sa «thank you, Sir» til hver eneste dame 🙂 Så jeg mistenker ham for å ville gjøre sitt aller beste for å behage kundene. Og det bare forsterker inntrykket mitt av at logikken ikke er installert!

Bussen var en liten, kompakt sak. Faktsisk så liten at det umulig kunne være plass til alle oss. Men det viste seg at det var. For i den smale midtgangen var det nemlig klappseter, sånn at vi ble sittende tett i tett, 4 i bredden! VI hadde vel alle større eller mindre grad av klaustrofobi der vi satt inneklemt… Men den klaustrofobiske følelsen forsvant ganske fort da bussen ble satt i bevegelse. Da fant vi nemlig ut at støtdemperne sannsynligvis ikke var blitt montert i denne bussen… Så klausen ble erstatta av iherdige forsøk på å ikke bli sønderslått i humpene. Men for oss på bakerste rekke føltes det som at ryggraden krympa noen centimeter i løpet av turen. Ikke var vi bakerste damene av den lydløse sorten heller, så det kom unisone brøl og stønn fra baksetet. Dette skurrete bilde illustrerer egentlig situasjonen ganske bra:

image20 mennesker bruker veldig fort opp oksygenet i en sånn liten buss. Det merka vi bakerste spesielt godt! «Please turn on A/C»; beskjed ble sendt framover, nådde sjåføren, som sporenstreks skrudde kaldlufta på bånn gass – full storm av iskald luft gufsa nedover pesende damer. Det var herlig i ca 7 sekund, så ble det altfor kaldt. Ny beskjed sendtes framover: «A/S off, please». Hvorpå sjåføren skrudde av. Ikke ned, men av. Sånn holdt vi det gående i halvannen time opp til tempelet, og halvannen time hjem igjen. Bånn gass på, så helt av. Hele tiden. Dette vet vi, fordi han norske som satt ved siden av sjåføren fulgte med på hvordan han skrudde og vrei på disse knottene sine. Det var nok flere enn Fruen som hadde lyst til å gå fram og stille inn A/C på litt mer levelig, jevn luftstrøm… Men det hadde utløst katastrofe om vi hadde blanda oss inn, for koreanerne sette ære i det meste, og er man bussjåfør så er man bussåfør, og med tittelsen kommer tilhørende makt over knottene på dasjbordet. Da må ikke en skarve passasjer blande seg inn, uansett hvor ulogisk sjåføren durer på!

Og så kom regnet. Trafikken i Korea er et kapittel for seg, men når det regner blir det verre enn noensinne. Vindusviskerne på fullt. Innsiden av frontvinduet var dekket av dogg. Det syns jeg var nokså skummelt. Tanken på at jeg befant meg i en fullstappa liten buss i 100 km/t på en flerfelts motorvei med sjåfør uten sikt, var ikke spesielt betryggende… Men som sagt hadde jeg egentlig nok med å ikke knuse ryggvirvlene. Samt å få puste. Men så var det noen lenger fremme som kunne melde om at «joda, han ser – litt». For sjåføren hadde sidevinduet på gløtt, og at han derfor hadde en stripe med sikt helt til venstre i vinduet. Ja, se da ble vi jo meget beroliget!

Vi lurte fælt på hvorfor ikke sjåføren åpna for luftstrøm opp til vinduet. Den forklaringen kunne han på fremste sete fortelle oss etter bussturen: Det lå nemlig noen gardiner over ventilen. Gardinene brukes når sjåføren vil ha fred mellom kjøreturene. Under kjøring var altså gardinene var stappet godt ned langs frontruta, og stengte dermed enhver luftstrøm opp. Så nordmannen (som forøvrig kun er på en ukes familiebesøk her) gjorde som nordmenn flest ville syntes var logisk: flytta litt på gardinrullen. Men da stappa sjåføren meget bestemt gardinen tilbake på plass over ventilen! Man blander seg da ikke opp i sjåførens anliggender!

Og sånn går no dagan. Opplevelsene står i kø. Mangel på logikk likeså. Life in Korea, sier bare jeg…

Film fra Den Store Sykkelturen

Fruen har laget film!

De siste ukene har jeg tilbragt mange, lange timer i regissørstolen. Ok, det er vel strengt tatt en helt vanlig spisestuestol, men det høres unektelig mye kulere ut kallen den for «regissørstol»! Anyway – jeg har altså laget film fra Den Store Sykkelturen jeg syklet i mai, som jeg tidligere har blogget om her:

https://barkaikorea.wordpress.com/2014/05/10/pa-sykkeltur-gjennom-sor-korea/

Den store sykkelturen

På sykkelturen filmet vi med et GoPro-kamera som var festet til en av hjelmene. Da jeg skulle gå gjennom film-materiellet var det over 300 snutter med varighet fra noen få sekund og opp mot en halv time. Det ble mange timer med kutting, for å si det sånn… I tillegg måtte det settes inn litt tekst og bilder, samt legges på lyd – men ikke lyd hele tiden, for noen ganger ville jeg ha med det som ble sagt – og overgangene måtte helst være bra, og gubbedremeg – jeg ble helt svett innimellom! Siden Fruen har en velutviklet evne til å dille og dalle før jeg kan si meg fornøyd men ting, tok dette mye lenger tid enn jeg hadde forutsett. Så de siste dagene var jeg rimelig metta på både filmklipp og musikk…

Det er den aller første filmen jeg har laget i hele mitt liv (og sannsynligvis den siste?). Heldigvis fikk jeg kjempegod hjelp av Francisco Plaza, kjæresten til Karna. Uten ham hadde det aldri gått! Omsider klarte jeg å sette sluttstrek, og si da Francisco la filmen ut på Youtube var jeg strålende fornøyd! Hipp hurra, nå har jeg prøvd filmlaging også! Her er filmen:

http://m.youtube.com/watch?v=IhSj_N5y5yg

Sandfestival i Busan

Festivalene står omtrent i kø i Sør-Korea, og det er bare å hive seg rundt og oppleve mest mulig. Nå er det en sandfestival på Haeundae beach i Busan, og vi tok turen dit søndag. Det er ganske tøft at denne storbyen har en diger strand midt blant høye skyskrapere og travle bygater:

Busan sand festival

Vi kom tidlig – og da var det ikke så mye folk, heldigvis (det KRELER nemlig med folk i dette landet…)

image

Sandskulpturene var helt utrolige – og ja; dette er sand:

sand sculptures

Det er mye løye å se i Korea. Her kom en joggende dame på strandpromenaden – iført «duck mask»! Dette er ikke et sjeldent syn;  tror det er for å ikke puste inn forurensning – men det ser jo ærlig talt ikke så intelligent ut…

image

Men disse to koste seg: Karna og hennes chilenske kjæreste Francisco:

image

Sandskulpturene var knalltøffe; helt utrolig at det går ann å lage så detaljerte skulpturer bare av sand!

image

Fin søndag formiddag, dette. Alt vi får med oss….. 🙂

 

Tempeltur

Den skandinaviske turgjengen De Glade Lerker tok nylig turen til Busan for å gå til buddhist-tempelet Seokbulsa. Vi møttes tidlig, kjørte i flokk og følge til Busan, og herfra delte gruppa seg i to. Mange tok kabelbanen opp det første stykket, mens en gjeng gikk opp hele den bratte turen. Været var hett allerede fra morgenen, luftfuktigheten høy, og alle damene fikk testa at svettekjertlene virka som de skulle. Naturen er alldeles overnydelig, og turløypene er fantaskiske. Skogene holdes under kontroll med konstant beskjæring og tynning, og resultatet er et syn!

skogsbilder

Det er mange stier, og det er ikke alltid godt å vite hvilken vei som er den rette. Skjønt for Fruen-uten-stedsans er det egentlig lett;  det er bare å gå hvor de andre peker 🙂 Men ofte er skilt og kart kun på koreansk. Da er det veldig kjekt når vi finner skilt som også har bokstaver:

bokstavskilt

På vei mot tempelet gikk vi også forbi den gamle bymuren:

Vel fremme ved tempelet ble det mye oooo’ing og ahhh’ing. For dette tempelet er nokså spesielt; det er hogget ut kjempestore buddha-figurer rett inn i granittfjellet. De var kjempedigre og utrolig flotte:

buddha relieff tempel

Og selve tempelet var også flott – de buddhistiske templene er nydelige:

tempel

Litt av en gjeng:

De Glade Lerker

Men opplevelsene stoppet ikke her. For da vi var ferdige å knipse turistbildene, kom det en munk og en liten koreansk dame og ropte «helloooo – lunchiiiiii» og vinket oss inn. Som gode nordmenn hadde alle selvfølgelig med seg niste i sekken, men her var det bare å gjøre som vi ble bedt om. Av med skoene, tasse inn på svette sokker… stoler er en vestlig ting; i Korea sitter man på gulvet – ihvertfall i templene. Så fikk vi en skål grønn suppe, samt en bolle «bibimpap», som består av kokt ris, diverse spicy grønnsaker og tørka tang. Dette skal blandes sammen i bollen og helst spises ærbødig med god appetitt. Enkelte i gruppa elsker heldigvis koreansk mat og kunne spise opp både sin og min porsjon. Det er nemlig veldig uhøflig å ikke spise opp, spesielt ille når det er tempelmat. Men unnskyld meg – jeg syns det er helt skrekkelig. Men påfølgende munkekaffe var helt strålende, og det å sitte på golvet går nå (nesten) helt smertefritt.

tempelmat

For dette måltidet fikk vi absolutt ikke lov å betale noenting – det var «service» fikk vi beskjed om. Så vi tolker det sånn at buddhistene skal gjøre gode gjerninger for andre mennesker, og vi bestemte oss for å prøve lære litt av denne utrolige gjestfriheten!

Så sånn ble den dagen. Livet i Korea er en fest!

 

 

17. mai i Korea

Vi har feiret 17. mai i Busan, og det var virkelig helt strålende! Det var duket for fest for drøye 400 nordmenn i hagen til svindyre Novotel på Hundae Beach. Nystekte vafler & pølse i brød og/eller lompe, til og med sprøstekt løk hadde komiteen skaffet! Og påfølgede buffet med spekemat og div salater og laks og you name it – og etterpå et kakebord som ingen burde skjemmes av – bakingen var fordelt på oss norske – her er et av de to kakebordene:

17. mai kakebord

Det ble en strålende dag med fantastisk opplegg: nasjonalsang og tale fra flinke småjenter, tale fra ambassadøren i Seoul og konsulen i Busan – norske sanger av barnekoret, og konsert med Sondre Lerche – knalltøft, var det!! Og sol fra blå himmel og mange-og-tyve grader; hoppeslott og barneleker, trompetmann, vin og vann og hurramegrundt! Det var norske flagg og 17. maisløyfer – og flere hadde bunadene med til Korea – blant den Fruen og Idunn:

Bunadsdamer

Toget, som pleier gå på strandpromenaden på stranden var i år avlyst i respekt for landesorgen etter båtkatastrofen i april. Det var nok en klok avgjørelse, og ingen så ut til å savne å gå i tog. Etterhvert ble  det så varmt under stakken at Fruen hovna opp i føttene og måtte gå barbeint under Disneybunaden – heldigvis hadde tærne fått 17mai lakken på 🙂

image

Vi gamle tilbrakte natten på Novotel, mens Karna ble med to norske tvillingjenter hjem og overnattet der. Dagen etter hadde vi en Starbucks kaffepause på vei bort for å hente Karna. Doggie var selvfølgelig med, og da dukka det opp en barbert hund med musehaler, gullsele og…bleie!! Jadda – nå er vi i Korea:

hund i bleie
Og mens Karna våkna hos tvillingene, gikk Trond på tur i båthavna med faren Rune, mens jeg fikk låne sykkelen hans, så kona Idunn og jeg kunne ta oss en sykkeltur i Busan langs en stille elv opp til en valmueåker – alldeles nyyyydelig:

valmueåker

Så dermed var 17. mai-helga også over. Doggie ligger nå og fiser etter gårsdagens utskeielser i matfatet; kyllingbein og ostekake…

Hipp hipp hurra, 17. mai har sin pris.

Unntakstilstand

For tiden er det unntakstilstand her hos oss. Og jeg mener ikke Koreas tragiske båtkatastrofe, for den er så fryktelig at jeg ikke orker skrive om den. Stakkar, stakkar ofre og pårørende!

image

Jeg sikter til unntakstilstanden i heimen i disse dager. Det er bare yngstejenta Karna som har sitt vanlige liv med skole, lekser, kjærest og sånn.

Husstanden er uten husbond for tida, for Trond har reist til Norge. Det er selvfølgelig jobbrelatert, men han skal også hjemom og hilse på sin mor & sønn. Ja, sønnen er jo vår, da. Men været i Norge er særdeles bra om dagen, og han gledet seg både til å komme hjem, og til å spise norske reker 🙂

Eldstebarnet Vanja flyttet fra hybelen i Busan og hjem til sin mor. Her hviler hun sine laseropererte øyne bak nedrullede persienner og dyre solbriller. Hun var særdeles nærsynt, og vi benyttet sjansen til å la de koreanske ekspertene korrigere synet hennes. Sånt kan de her! Når hun er ferdighvilt returnerer hun til Norge for videre studier og jobb. Men først må altså øynene gro…

Fruens dager dreier seg stort sett om sykling. Her lades det nemlig opp til en 5 dagers sykkeltur hvor 7 norske damer skal tilbakelegge minst 500 km fra Seoul til Busan. Jeg sier minst, for hvis vi sykler feil blir det lenger…  Mange har tatt turen før oss, og vi har detaljerte kart – uten at det nødvendigvis er en garanti til at vi finner rett vei. Sjansen på å finne fram øker nok betraktelig om Fruen ikke sykler først… Har de siste ukene hatt mange treningsturer i flotte treningsløyper. Vi har stort sett hatt bra vær, og treningsturene har vært preget av godt humør, fint tempo og flotte omgivelser:

glade sykkeldamer

Ennå har vi ikke fått sykla alle sammen på en gang, men totalt sett har iallefall Fruen fått sykla med hver og en. Vi spriker både i alder, personlighet og temperament, men alle er positive og glade, og alle grugleder seg til turen og er veeeldig gira:

sykkeldamer

Det er skikkelig gøy å ha et felles mål å jobbe mot – og det er herlig å ha tid til å gjøre det! Føler meg skikkelig heldig som har anledning til å gjøre ting som dette!

Så unntakstilstanden i heimen varer fram til 6. mai. Da kommer Trond hjem fra Norge, og Fruen hjem fra sykkelturen. Da faller nok livet tilbake i sin vante gang, såsant liv i Sør-Korea kan kalles «vant» for en norsk familie… Tjo-hei!

Svipptur til Busan

Ok, jeg innrømmer det; jeg ELSKER å svippe innom storbyen Busan! Den kjente stranda Hyundae Beach ligger midt i byen, og området «Marine City» lokker med sin fantastiske arkitektur og høyblokker på over 80 etasjer. Det er så PENT der, og jeg blir lykkelig langt inni sjelen bare av å vandre omkring!

Heldigvis ligger Busan kun 1,5 time herfra, så jeg finner støtt på ting jeg «må» der oppe….
Her om dagen hadde jeg laget meg forskjellige ærend der, og Karna var med meg. Etter vi var ferdige med alt på lista, fant vi ut at vi ville en tur på strandpromenaden!
Fruen ble våryr og måtte ha seg en swing:

Reila på Hyundae Beach

og ellers var det bare å nyte livet og stranda og våren:

Karna & Doggie på Hyundae Beach

Karna & Doggie på Hyundae Beach

Doggie & Fruen på Hyundae Beach

Åah, så deilig å ha tilgang på dette!!