Gå til innhold

Innlegg tagget ‘alpint’

Fint start på 2015

Etter en lang, mørk, våt, norsk julferie er vi tilbake i Korea for nok et år. Her Har vi sol! Åh, for en glede 🙂 Sol og blå himmel, men kaldt, ja. Det er jo tross alt vinter, og sibirvinden er isende kald. Men det kan jeg leve med, bare solen skinner. Og det har den gjort fra første dag. Det gjør underverker på en lys-avhengig sjel. Å våkne til dette er ubeskrivelig deilig:

Good moring, Korea

Og ja – vi har flyttet  – igjen. En uke før juleferien flyttet vi til vår fjerde (!) leilighet på halvannet år. Men nuh bor vi meget bra, hurra! De første 3 leilighetene var også forholdsvis greie, men de hadde ikke uteplass. Nå bor vi rett opp i gata fra der vi bodde før – men i et helt nytt leilighetskompleks, hvor vi har 3 balkonger i 5. etasje, og tilgang på verdens største takterrasse. Åhh, det er så deilig! Denne første uka har Fruen sovna i sola to ganger, sittende under pledd på balkongen – minner om norsk påskevær 🙂

Karna og Trond hadde jobb og skole dagen etter vi landa, mens Fruen var hjemme og ansvarlig for utpakking og mottak av Doggie, som hadde vært 3 uker på julekennel i Busan. Gjensynsgleden var gjensidig og kosen langvarig:

Doggie & MomFørste helga var også herlig. Trond måtte på jobb noen timer lørdag – det var mange mailer som har hopa seg opp i løpet av juleferien. Mens han var på kontoret, gikk Fruen & Doggie på en fjelltopp rett bak den nye leiligheten. Fantastiske navn på disse fjellene; heldigvis har de av og til alfabetnavn: Gyeryongsan, som ligger 566 moh. Det er bratt opp, og etter en lat juleferie kjentes det godt både i bein og lunger. Kan bli en fin-fin treningsløype framover, dette!

Karna var hos boyfriend Frisco fredag og lørdag, men søndag reise vi alle fire til Muju; et skisenter ca 3 timer herfra, med mange alpintbakker og kunstsnø. Karna og Frisco fikk noen timer på henholdsvis ski og snowboard:

K & F Muju

…mens Hr og Fru satt på campingstoler i sola og følte seg som pensjonister. Vi kjente høy «gamlehjemmet-på-tur»-faktor, der vi satt bak bilen – inntulla i pledd, med medbrakt matpakke –  mysende mot sola:

Så 2015 har starta bra. Svært bra! Nå ser vi fram mot litt høyrere temperaturer og vår! I mellomtiden nytes «påskeværet». Tjo-hei…

påskevær i januar

Skitur til koreansk tyrolerby (!)

Hvem ville trodd at midt i tjukkeste Sør-Korea, bare 2 timers kjøring fra oss, finnes et tyrol-aktig skisenter med ørten heiser og kunstsnø? Well, Muju heter stedet, og er visst Koreas beste skianlegg. Hit reiste Fruen og Karna på slalomtur i helga mens Trond er på jobb i Norge. Akk ja…

Muju Ski Resort, Sør-Korea

Denne helga var det «Chinese New Year». Dette er en stor koreansk fest hvor koreanerne er hjemme hos slektninger og feirer nyttår. Derfor hadde skolene fri torsdag og fredag, og vi benyttet de kjærkomne fridagene til en liten miniferie. Vi reiste til fjells  sammen med norske Idunn og hennes døtre Hedda og Marita på 14.

«Tirolhotellet» var fullt, til tross for 1400 rom. Dette anlegget må jo være en gullgruve; denne helga var det mange norske der (pga skoleferien) og de kunne fortelle om skyhøye hotellpriser: NOK 3500 per natt! Vi hadde tidligere kjørt til Muju på søndagstur og klart å reservere motellrom (trodde vi). Helt annen standard enn hotellet, men prisen var mer overkommelig: NOK 750 per natt, og altså ledig. (For de som tror Korea er et billig land, så er det helt feil; dette kommer det mer om i et senere bloggkapittel!)

Vel framme viste det seg at Fruen hadde klussa det til og betalt depositum til feil motell…  Jaja, vi er etterhvert blittvant med at det her stadig oppstår komplikasjoner fordi
a) vi ikke vet hvordan ting gjøres, og
b) vi ikke skjønner språket.
Men som alltid ordna det seg til slutt; tilfeldigvis kom en koreansk amerikaner forbi – vi brukte ham som tolk, og fant da fram til der vi skulle bo. Jeg vet ikke hvem som er mest fortvilt over at vi ikke klarer å kommunisere – oss eller koreanerne. Men makan til behjelpelige folk og god service skal man lete lenge etter! De kommer med oss i bilene vår og guider oss frem til rett sted, ringer rundt og smiler og bukker.

Vel inne på rett motell installerte vi oss i et damerom og et jenterom. Rommene var sparsomt møblert, men hadde seng, ihvertfall. Den var knallhard, på koreansk vis. Men: siden koreanere sover ofte på gulvet (dermed er det soveplass til mange på et rom), var det masse vatterte tepper (=dyner) i skapet. Vi la alle teppene oppå madrassen, og så medbrakt laken på toppen; vips, hadde vi prinsse-på-erten-seng! Sjekk de teppene:

prinsesse-på-erten-oppreiing

Og det var ikke bare laken vi hadde med oss. Disse damene har vært på tur før; Idunn har fortid fra 4 års jordomseiling (!) og Fruen kan vel også sies å ha vært ute en vinterdag før. Så ut fra bilene dro vi ut nok bagasje for en overvintring; dyner, puter, campingstoler, vin, kaffetrakter (!), mat, snacks og telys (!) Et frottehåndkle ble surret rundt det skrekkelige taklyset (koreansk lys er blåhvitt og skrekkelig ukoselig) og etter å ha flyttet tv’en over på nattbordet fikk vi oss jammen også et spisebord. Jentene kom inn til  lunch «motel standard» før de skulle i bakken:

Ingen av de andre norske ungdommene orket å gå i bakken torsdagen; det var tåke, regn og vind og skikkelig surt. Men våre jenter var kjempegira på skikjøring, og brydde seg ikke om været! Så etter lunch var det rett i skiutleien. I Korea leier man ikke bare ski, men også klær. Kjempepraktisk – og faktisk ganske rimelig; klær + ski & utstyr + 4 timers heiskort kostet kr 450. Her er vi i utleien med de sympatiske koreanske mennene som kunne 8 ord engelsk (til sammen):

skiutleie

Vi skjønte ikke hva utleiemannen prøvde å fortelle oss om hvor vi skulle hente skikortene – kommunikasjonen er frustrerende vanskelig – så når han til slutt sa «together move» og «pollo me» skjønte vi at vi skulle kjøre sammen, og vi skulle kjøre etter ham. Hihi, pollo me – gjett om det blir fast uttrykk fra nå av! Utlevering av skikort viste seg å være på et annet sted enn både skiutleie og skiheis. Med vår retningssans var det svært hendig med guide! Vel framme var det 3 happy jenter som fikk seg noen kjekke turer i trekket:

Tøffe jenter i ruskevær

Om kvelden møttes 20 norske til middag på en «tysk pølse og øl-restaurant». Vi ba motellverten ringe etter taxi, men det fantes ikke, så det var han selv som kjørte oss de 2 kilometrene opp til restauranten. Og det var «service» og han skulle IKKE ha betaling. Kjempesnilt!! Måltidet ble (som vanlig) ingen gourmet opplevelse, men det ble desto mer underholdende. Vi velger å se på rare hendelser som gøy, for ellers kan man jo bli superfrustrert. Vi satt i en stor restaurant som var 1/4 full. Bord til 20 var forhåndsbestilt, og menyen var svært enkel; pølser, kylling, wok’a grønnsaker og pommes frites. Men det ble et langvarig og underholdende måltid; først kom øl til mennene. Ingenting til damene eller ungdommene. Så kom den første tallerken. Men ingen drikke. En tallerk til. Noen fikk et glass vann. Tydeligvis laget kokken en og en porsjon om gangen, for det tok 5-7 minutter mellom hver servering. Med 20 personer tar det tid! Det tok to timer (!) fra den første fikk sin mat til den siste ble servert. Plutselig kom det en håndfull gafler på bordet (pinner hadde alle fra før). Og halvveis ut i måltidet fikk vi jammen en stabel tallerker, så vi kunne dele den maten som noen hadde fått…. Men av og til kom det et glass vann eller en cola. Hurra! Vinbestilling ga vi opp, da valget stod mellom en koreansk søt rødvin eller en amerikansk skvipete sak på 7,5%. En i selskapet gikk til og med til nabobutikken for å kjøpe vin (jada, medbrakt vin er ikke noe problem på koreansk restaurant), men de hadde bare de samme to typene der også. Så vi som ikke er glade i øl holdt oss til vann. Som vi omsider fikk. Hvis vi var heldige.  Haha, det ble et minneverdig måltid!

Vil påpeke at servicen på motellet var helt fenomenal! Ikke bare ble vi kjørt og hentet av motellverten. Han kom også med en bolle varm frokost til hvert rom. Skal ikke påstå at det verken lukta godt eller smakte godt, men servicen skal han ha ros for:

Neste dag våknet vi til knallvær; 10 grader og sol fra skyfri himmel. Jippi – i dag skulle alle 5 i skibakken. Det betydde ny runde i skiutleien; damene fikk utmerket service på tross av digre føtter størrelse 40 og norske legger…Fruen leier skiutstyr

Jentenes klær var fremdeles våte, og de benyttet anledningen til å leie like klær – vips, hadde vi trillinger:

trillingjenter

Det ble en drømmedag – fine forhold i bakken, blide jenter og lykkelige mødre:

Etter gårsdagens langvarige middag ble det denne kvelden pizza delivery, eller «deliberi» som vi sier på koreansk-engelsk (med peppelåni, jadda). Men dagen var langt fra slutt. Skibakken hadde nemlig nattkjøring fra 22 – 02, og jentene hadde SÅÅÅ lyst. Så trøtt mor kjørte tre tøffe jenter til trekket kl 22, og ennå trøttere mor hentet tre veldig fornøyde jenter kl 02. For en opplevelse:

Dette var en fantastisk kjekk miniferie – blir nok ikke lenge til vi tar oss en tur til Muju igjen!