Ennå står det til liv i Sør-Korea

Mye har skjedd hos oss i Korea siden sist blogginnlegg! Så hva skal man velge å skrive om, og hva skal man ikke ta med? Jeg kunne skrevet om venninnebesøk fra Norge, om internasjonal dag på skolen, om 17. mai-tog på Huyndae beach eller om 14-fjelltopper-på-8-dager-prosjektet. Jeg kunne skrevet om reisene våre i Korea, eller om turene til Japan og Kina. Ikke minst kunne jeg skrevet mangt og meget om at det koreanske eventyret vårt har blitt avsluttet. Men det velger jeg å ikke gjøre. Isteden vil jeg skrive om dagliglivet som det utspiller seg her hos oss akkurat nå, drøye to uker før avreise.

For her er sommeren kommet! Vi har hatt over 25 grader et par uker, og dermed har Fruen starta strandsesongen. Men det å ligge i ro i horisontalen over lenger tid er ikke så lett for enkelte… Trives jo best med litt action, så da ble «Prosjekt Strandrydding» satt i gang. Strendene her i Korea er så inn i hampen forsøpla at det er helt avskyelig. Så første stranddag tok jeg med meg søppelsekker og rydda litt rundt der jeg satt. Og det hjalp veldig. Neste dag hadde jeg med en venninne, og da hjalp det ennå mer. Dessuten fikk vi tommel opp fra koreanske forbipasserende og til og med en kafévert som kom med «beach clean up thank you-coffee» til oss. Så tenkte jeg at om alle nordmenn her nede plukket én pose hver gang de var på stranda så kom det virkelig til å gjøre en forskjell, samtidig som at vi ville få litt cred hos koreanerne. Og siden vi skandinavere på øya har en gruppe på Facebook, posta jeg like godt en oppfordring til alle – med følgende bilde:

Responsen var overveldende; mange ville være med, og ideen ble svært godt mottatt. Men det er snakk om så store søppelmengder at det er helt sykt! I tillegg er det skjelloppdrettsanlegg langs hele kysten, og de bruker isopor-«dobber» som sliter seg og havner på strendene… i MENGDER! Men en dag kom en bil og tok med seg haugene av isopor vi hadde samla:

Men søppelrydding er til tider ganske ufyselig… Her er min (veldig brune) venninne midt i en mildt sagt ekkel plukkingsfase:

Og jammen kan strandlivet by på overraskelser også! En dag kom det rullende inn noe jeg trodde var en delfin, men som viste seg å være en «ryggfinneløs nise». Død, altså. Fruen ble nokså ellevill, og fór avgårde etter hjelp… og ettersom jeg har blitt en mester i kroppspråk, var det null problem å mime at det lå en død delfin og skvalpet i strandkanten. Mennene kom – jeg ble beordret uti for å dra den på land (!) – og så bar de den opp på en lasteplan og føyk avgårde. Mistenker at nise-sushi står på menyen i lang tid fremover…

Og sånn går no’ dagan… Slutten på Korea-livet nærmer seg styggfort, og det gjelder å nyyyyyte tiden vi har igjen. Det er ikke vanskelig på dager hvor man har det sånn: