Gå til innhold

Jirisan 1915 moh.

Århhh, fjellene i Korea er så bratte! Stiene går liksom rett opp… av og til litt nedover igjen, sjelden bortover, men mange steder er det syyyykt bratt! Det er altså lett å trene kondis her! De bratteste partiene er ofte tilrettelagt med trapper,  og det er gjerne satt opp rekkverk på farlige strekk. På steder hvor det er så bratt at det er vanskelig å komme opp, er det montert tau for å holde seg i. Det blir mye fjellgåing på den som ikke jobber, og det er helt supert, både for den i familen med to lange bein, og den med fire korte 🙂

Så Fruen & Doggie går fast på topptur hver torsdag. Da er vi en gjeng skandinavere som treffes og vandrer ut på tur – tjo og hei. Det er alltid kjekt og sosialt, og ikke minst er det flott at vi får kommet oss til så mange forskjellige steder. For Fruen er født uten stedsans, og bør derfor ikke kan legge ut på fjelltur alene. Og: nei, det fungerer ikke med kart. Ja, jeg har prøvd. Mange ganger. Men det gjelder å finne løsninger som virker, og det å gå med andre som har stedsansen installert, det virker som bare det!

Så forleden var Fruen på en annerledes topptur. Vi var 20 stykk som hadde leid buss med avgang kl 05. Gjesp. Turen gikk til Sør-Koreas nest høyeste fjelltopp: Jirisan 1915 moh. Fjellet ligger i en nasjonalpark, så hunder var ikke tillatt. Turen hadde dessuten vært altfor hard for Doggie. Bussturen tok to timer, og kl 07:15 starta vi på 700 meters høyde og la vi i vei oppover i flotte høstfarger:

høstfarger

Å gå i skogen om høsten når fargene er sånn – det er balsam for sjelen:

image

Vi gikk jevnt og hadde småpauser underveis. Og vi fortsatte oppover. Gubbevaremegvel så bratt! Og når det går veldig mye oppover, går det selvfølgelig ikke så mye fremover… En i turfølge mente at de koreanske kilometrene må være mye lenger enn de norske, for en kilometer i Korea virker mye lenger enn det vi er vandt til hjemmefra!

Jirisan er et populært fjell for koreanere, og vi var ikke alene på tur. Derfor er det vel heller tvilsomt at bjørn eller slanger ønsker å oppholde seg midt i stien….

image

Utsikten blir jo som kjent bedre dess høyere man kommer. Selv om høstfargene forsvant da vi kom opp i høyden, var det alldeles praktfullt:

image

Rett før toppen var det satt opp trapper pga ufremkommelige skråninger – og bra var det, for opp skulle vi.

image

Alle kom seg opp, og her er hele gjengen samla på 1915 meter::

hele gjengen på toppen av Jirisan

Ei med en kjekk app på telefonen kunne melde at det var 12700 skritt til topps med total lengde 7,72 km. På veien nedover valgte vi en kortere rute enn den vi tok opp. Nei nå tuller jeg; turlederen valgte og jeg fulte lykkelig etter. Sånn var det. Men altså: Ruta vi valgte nedover var 2 km kortere enn den vi gikk opp. Dermed var den ennå brattere, og besto nesten kun av trappetrinn. Koreanerne har laga steintrapper i ura, og ellers suppert med trapper i tre eller stål.

Uansett: låra skalv og knærne skrangla, men vi kom oss ned. Det var en fornøyd gjeng som benka seg rundt uteserveringa da vi kom fram. Dama med app’en kunne melde om at turen opp hadde forbrunnet 1920 kcal, men at nedturskaloriene dessverre ikke var tatt med pga manglende strøm på mobilen…
Uansett var det ingen tvil om at vi hadde gjort oss fortjent til hver vår kalde øl 🙂

Alle var enige om at det hadde vært en flott tur!

 

Ingen kommentarer ennå

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

<span>%d</span> bloggere like this: