Love motel
Love motel finnes overalt i Korea. De brukes av folk som trenger rimelig overnattingssted, eller folk som har akutt behov for ei seng. Diskuterte fenomenet med ei koreansk ugift dame, og hun fortalte at foreldre er veldig strenge med barna sine – helt fram til de er gift. Her er det ikke snakk om å overnatte hos kjæresten før man er gift, nei! Og mange bor hjemme til ut i 30-åra… «So where should you go for serious business?» sa dama – «…of course you need Love motels!».
Og etter mer enn et år i Korea har også Fruen etterhvert fått god erfaring i Love Motel-bruk! På Den Store Sykkelturen Seoul – Busan som jeg tidligere har blogget om her sov vi alle nettene på Love motel. Ganske morsomt når 6 damer sjekket inn på 3 rom og fikk utlevert 3 nøkler samt 3 poser med variert innhold for et hyggelig opphold: tannbørster, kondomer, forskjellige glidemiddel, osv… Hahaha!
Anyway – i helga var det fyrverkerifestival i Busan, og vi tok turen dit. Fruen syns det er i overkant sløseri å velge de rådyre hotellene i Hundae området, og bestemte at nei, nuh skulle også Mr. Barka sørenmeg innkvarteres på love motell. Så flere uker i forveien var jeg i Busan, og da ville jeg prøve å booke motell til denne dato. GPS’en snakker heldigvis engelsk, og ble programmert til å finne det nærmeste motellet i forhold til der vi skulle på fyrverkerifest. 800 meter borte var det et motell hvor jeg parkerte og gikk inn. Ser jo helt ok ut på utsiden:
Det er nok vanligere med «drop in» enn med booking ukesvis i forkant på slike steder…. Og med tanke på at dette er et Love motell, må selvfølgelig innsjekking gjøres på en diskret måte. Det er jo ikke alle som vil ses offentlig med den de sjekker inn med, for å si det sånn…. Derfor er det mørk glassvegg på hele innsjekkingsdisken, kun med en lav luke hvor penger går inn og nøkler kommer ut. Haha, før jeg forstod poenget sto jeg selvfølgelig dobbelbøyd for å kikke inn for å ha øyenkontakt med på personen bak disken. Silly me! Men nå kan jeg det…
Men – for å kommunisere på koreansk når men ikke kan koreansk – da MÅ man bruke kroppspråk – og dermed måtte jeg dobbelbøye meg igjen, og stikke hode inn luka. Prøv den som vil å booke noe som helst flere uker fram i tid og forhøre seg om pris og formidle ønske om å se rommet – uten å kunne si et eneste ord!! Men etter mye om og men fikk jeg sjekket at rommene hadde seng (for i Korea soves det ikke sjelden på gulvet – har blogga om det også før her) Forsto også at prisen var 50000 won per rom (drøye 300 kr), og dermed forhåndsbetalte jeg for et rom reserverte ennå et rom (håpet jeg). For å komme fram til denne «enigheten» laget den lille koreanske love motell-dama og jeg i fellesskap denne fantastiske reservasjonen / kvitteringen:
Og tror du søren meg ikke det funka! Vi troppa opp den 25 oktober, og dama huska både meg og lappen! Hurrameg rundt!
Da vi kom på rommet, som hadde enkel standard men som virka rent – sa jeg til Trond: – «Dette er jo egentlig ganske bra! Jeg har sovet på MYE verre steder enn dette! » Hvorpå han svarte tørt: – «det kan umulig bli mye verre enn dette!»…
Senga hadde gullputer og gullteppe:
I tillegg var rommet utstyrt med egen kondomautomat (!) samt et utvalg lotions på økonomiske pumpeflasker og kleenex papir i fleng. Standard utstyr som tannbørster, tannkrem, kam, hårbørste, såper, skrubbekluter osv. mangla heller ikke… TV’n hadde DVD spiller (filmene var i resepsjonen…). Baderomstøflene var også utrolig sexy! Og lista som lå i gangen regner med er room service. Hvilken service det er snakk om tør jeg ikke engang tenke på. Av og til er det greit å ikke skjønne språket…
Men siden Fruen altså er en erfaren Love Motelist (?) var det tatt etpar forhåndsregler. Vi hadde for eksempel med eget sengtøy… Ellers hadde nok Mr. Barka sjekka ut fortere enn fort… Men alvorlig talt – 50000 var det verdt. Vi var der jo hele natta. Det er det nok ikke alle som er. Noen bruker nok Love Motel kun i et quatter, tjue. Syns vi fikk god valuta for pengene! Ja, stadige opplevelser når man har life-in-Korea!