Graduation & ferie

Da er minstebarnet hos oss «graduated» fra Middle School – til høsten starter hun rett og slett på High School. Den internasjonale skolen hun går på følger amerikansk skolesystem, og det er ganske annerledes enn norsk skole, for å si det mildt. Fredag var siste skoledag før sommerferien, og avslutningen ble feiret med pomp og prakt og formell seremoni. Karna fikk diplom og blomster og alle var iført kappe og hatt – sånn som vi har sett på film:

Nå står sommerferien for døren. Neste uke reiser vi til Norge; Trond i 4 uker, og mor & barn & hund i 7 uker.

God sommer!

Film fra Den Store Sykkelturen

Fruen har laget film!

De siste ukene har jeg tilbragt mange, lange timer i regissørstolen. Ok, det er vel strengt tatt en helt vanlig spisestuestol, men det høres unektelig mye kulere ut kallen den for «regissørstol»! Anyway – jeg har altså laget film fra Den Store Sykkelturen jeg syklet i mai, som jeg tidligere har blogget om her:

https://barkaikorea.wordpress.com/2014/05/10/pa-sykkeltur-gjennom-sor-korea/

På sykkelturen filmet vi med et GoPro-kamera som var festet til en av hjelmene. Da jeg skulle gå gjennom film-materiellet var det over 300 snutter med varighet fra noen få sekund og opp mot en halv time. Det ble mange timer med kutting, for å si det sånn… I tillegg måtte det settes inn litt tekst og bilder, samt legges på lyd – men ikke lyd hele tiden, for noen ganger ville jeg ha med det som ble sagt – og overgangene måtte helst være bra, og gubbedremeg – jeg ble helt svett innimellom! Siden Fruen har en velutviklet evne til å dille og dalle før jeg kan si meg fornøyd men ting, tok dette mye lenger tid enn jeg hadde forutsett. Så de siste dagene var jeg rimelig metta på både filmklipp og musikk…

Det er den aller første filmen jeg har laget i hele mitt liv (og sannsynligvis den siste?). Heldigvis fikk jeg kjempegod hjelp av Francisco Plaza, kjæresten til Karna. Uten ham hadde det aldri gått! Omsider klarte jeg å sette sluttstrek, og si da Francisco la filmen ut på Youtube var jeg strålende fornøyd! Hipp hurra, nå har jeg prøvd filmlaging også! Her er filmen:

http://m.youtube.com/watch?v=IhSj_N5y5yg

Sandfestival i Busan

Festivalene står omtrent i kø i Sør-Korea, og det er bare å hive seg rundt og oppleve mest mulig. Nå er det en sandfestival på Haeundae beach i Busan, og vi tok turen dit søndag. Det er ganske tøft at denne storbyen har en diger strand midt blant høye skyskrapere og travle bygater:

Vi kom tidlig – og da var det ikke så mye folk, heldigvis (det KRELER nemlig med folk i dette landet…)

Sandskulpturene var helt utrolige – og ja; dette er sand:

Det er mye løye å se i Korea. Her kom en joggende dame på strandpromenaden – iført «duck mask»! Dette er ikke et sjeldent syn;  tror det er for å ikke puste inn forurensning – men det ser jo ærlig talt ikke så intelligent ut…

Men disse to koste seg: Karna og hennes chilenske kjæreste Francisco:

Sandskulpturene var knalltøffe; helt utrolig at det går ann å lage så detaljerte skulpturer bare av sand!

Fin søndag formiddag, dette. Alt vi får med oss….. 🙂

 

Regnvær og rosepark

Vi har blitt bortskjemt med fint vær. Helt klart. For når værmeldingen melder om fire dager i strekk med fare for regn, da kjenner man at «heiii – hva er dette for noe tull?» Så hva skal man da finne på, liksom? Jo – man googler seg fram til en tur man kan ta. Exploring, altså. Jeg hadde merka meg at noen hadde posta fine bilder fra en rosepark i Changwon, så jadda – dit ville jeg mens rosene var på sitt fineste. Jeg heiv meg i bilen og svippa til Busan (halvannen time) for å ta med norske Idunn; kjekt med andre damer som bare hiver seg rundt og blir med på tur!

Så kjørte vi halvannnen time til Changwon – og så en halvtime ekstra exploring for å finne selve roseparken… Det går mye på lykke og fromme i Korea – skilt er vanskelige å skjønne og mulige å forstå, så her var det bare å stille inn flaksen på max, og kjøre på. Men tjo og hei, damene fant fram, og det er jo en seier i seg selv!

Parken viste seg å være mye mindre enn vi trodde; vi hadde sett for oss en diger park; litt sånn mini-Versailles-aktig, eller kanskje litt Rogaland Arboret-aktig, men hihi neida; dette var en bitteliten park – men med massevis av roser! Inngangspartiet var det ingenting å si på:

Roselukten var intens; den slo mot oss og det var roser i mange varianter – åååhhh så nydelig:

Kan jo bli helt salig av sånn blomsterprakt:

Fruen var såååå fornøyd med dagens utflukt:

Regnet starta ikke før om ettermiddagen, så dette ble en strålende tur! Aldri en kjedelig dag som expat i Korea!

Tempeltur

Den skandinaviske turgjengen De Glade Lerker tok nylig turen til Busan for å gå til buddhist-tempelet Seokbulsa. Vi møttes tidlig, kjørte i flokk og følge til Busan, og herfra delte gruppa seg i to. Mange tok kabelbanen opp det første stykket, mens en gjeng gikk opp hele den bratte turen. Været var hett allerede fra morgenen, luftfuktigheten høy, og alle damene fikk testa at svettekjertlene virka som de skulle. Naturen er alldeles overnydelig, og turløypene er fantaskiske. Skogene holdes under kontroll med konstant beskjæring og tynning, og resultatet er et syn!

Det er mange stier, og det er ikke alltid godt å vite hvilken vei som er den rette. Skjønt for Fruen-uten-stedsans er det egentlig lett;  det er bare å gå hvor de andre peker 🙂 Men ofte er skilt og kart kun på koreansk. Da er det veldig kjekt når vi finner skilt som også har bokstaver:

På vei mot tempelet gikk vi også forbi den gamle bymuren:

Vel fremme ved tempelet ble det mye oooo’ing og ahhh’ing. For dette tempelet er nokså spesielt; det er hogget ut kjempestore buddha-figurer rett inn i granittfjellet. De var kjempedigre og utrolig flotte:

Og selve tempelet var også flott – de buddhistiske templene er nydelige:

Litt av en gjeng:

Men opplevelsene stoppet ikke her. For da vi var ferdige å knipse turistbildene, kom det en munk og en liten koreansk dame og ropte «helloooo – lunchiiiiii» og vinket oss inn. Som gode nordmenn hadde alle selvfølgelig med seg niste i sekken, men her var det bare å gjøre som vi ble bedt om. Av med skoene, tasse inn på svette sokker… stoler er en vestlig ting; i Korea sitter man på gulvet – ihvertfall i templene. Så fikk vi en skål grønn suppe, samt en bolle «bibimpap», som består av kokt ris, diverse spicy grønnsaker og tørka tang. Dette skal blandes sammen i bollen og helst spises ærbødig med god appetitt. Enkelte i gruppa elsker heldigvis koreansk mat og kunne spise opp både sin og min porsjon. Det er nemlig veldig uhøflig å ikke spise opp, spesielt ille når det er tempelmat. Men unnskyld meg – jeg syns det er helt skrekkelig. Men påfølgende munkekaffe var helt strålende, og det å sitte på golvet går nå (nesten) helt smertefritt.

For dette måltidet fikk vi absolutt ikke lov å betale noenting – det var «service» fikk vi beskjed om. Så vi tolker det sånn at buddhistene skal gjøre gode gjerninger for andre mennesker, og vi bestemte oss for å prøve lære litt av denne utrolige gjestfriheten!

Så sånn ble den dagen. Livet i Korea er en fest!