Lerketur – amok med kamera

Torsdag er fast lerketur. Og «lerkene» er skandinaviske damer på Geoje Island. Det er så kjekt – ut på tur, praten går, tips og vi storkoser oss! Selv om lerkedamene er veldig forskjellige, både i alder, personlighet, livssyn og fysisk form, så legger alle velviljen til sånn at hver eneste tur blir bra. Nei, bedre enn bra. Hver eneste tur er en opptur – både mentalt og fysisk; veldig bratt i Korea, nemlig! Turen i dag starta med litt regn (fysjameg) og Fruen var ørlite granne grumpy… men det kom seg raskt allerede i første motbakke. Plutselig var det ei som sa: «åh, det har jo stoppa å regne» – men det var det ingen som hadde lagt merke til sånn som vi tatla… Vel oppe på 565 meter var obligatorisk gruppebilde, og det etterhvert også en matpause (og mer tattel)

Etter matpausen tittet sola fram, gradene steg, og humøret hold på å gå til himmels. På turen ned ble noen av oss ble veldig obs på alle de kule trærne. Og så gikk det som det måtte gå – enkelte gikk helt amok med kamera (dvs iPhone) og vi knipsa og knipsa og klarte ikke gå forbi verken kul bark eller vridde greiner:

Dermed ble vi jo hengene etter fortroppen, og måtte jogge nedover for å ta igjen gjengen. Men bildene ble så fine at det var verdt det. Sjekk så kul bark:

Og det var mer enn «bare» bark å ta bilder av…. vi fant blomster, sopp og lav, samt rare uidentifiserte ting:

Blir det kjekkere nå tror jeg Fruen går helt alldeles amok….

Svipptur til Busan

Ok, jeg innrømmer det; jeg ELSKER å svippe innom storbyen Busan! Den kjente stranda Hyundae Beach ligger midt i byen, og området «Marine City» lokker med sin fantastiske arkitektur og høyblokker på over 80 etasjer. Det er så PENT der, og jeg blir lykkelig langt inni sjelen bare av å vandre omkring!

Heldigvis ligger Busan kun 1,5 time herfra, så jeg finner støtt på ting jeg «må» der oppe….
Her om dagen hadde jeg laget meg forskjellige ærend der, og Karna var med meg. Etter vi var ferdige med alt på lista, fant vi ut at vi ville en tur på strandpromenaden!
Fruen ble våryr og måtte ha seg en swing:

og ellers var det bare å nyte livet og stranda og våren:

Karna & Doggie på Hyundae Beach

Åah, så deilig å ha tilgang på dette!!

Mye mat!

Det har dreid seg mye om mat her, i det siste! I tillegg til at Fruen har tatt på seg å levere mat til Cat J prosjektet hver fredag, har det også vært noen kjekke matkurs som jeg selvfølgelig har deltatt på. Her er jo en haug hjemmeværende damer fra mange land –  og det er jo knallkjekt at matinteresserte kan komme sammen og lære litt av hverandre. Jeg blir ihvertfall inspirert!

Først var jeg på et indisk matkurs arrangert av den norske sjømannskirka. Da fant vel vi norske damer ut at vi er hakket høyere gira enn de indiske, og at den indiske maten tar så sykt tidkrevende at det er greit å spise indisk mat på restaurant… Hatten av for disse damene som kokkelerer med 1000 ingredienser dagen lang, for maten var knallgod, men herrefred så tidkrevende!

Ikke lenge etterpå var det et matkurs i privat regi i Busan. Der er vi en gjeng damer fra forskjellige land: Iran, Mexico, Canada, Danmark, Thailand, Norge, Venezuela og Syria som etter planen skal møtes en gang per måned og kokkelere sammen. Denne gang var det iransk mat på programmet. Knallkjekt!

Neste kurs var thaimat – det var igjen sjømannskirka som arrangerte kurset. Vi laget vi vårruller, kylling/kokossuppe og papayasalat med reker. «Vi» er i dette tilfellet skandinaviske damer. Knallgod mat og morsomt kurs!

I skrivende stund står ingredienser til kveldens middag klar på kjøkkenbenken her hjemme:

Det blir biff-middag i kveld, og vi får middagsgjest – en av Tronds kolleger. Det passer godt siden det var 4 biffer i pakken med australsk sykt-dyr-biff som jeg ikke klarte gå forbi på storhandelbutikken Costco i Busan i går. Der var jeg egentlig for å handle inn til fredagens 30-persons-lunch. Men det er farlig å sende denne damen inn i sånne butikker; det blir alltid haug på handlekorga! Det går nemlig ikke an å gå forbi så flotte asparges, for eksempel; de blir gode til biffen! På Costco finner jeg fristelser på hver eneste hylle – og alt selges i store pakker… Godt jeg har god plass i kjøkkenskapene. Nei, jeg mener HADDE god plass i kjøkkenskapene…. Det fylles fort opp. Lurer igrunnen på hvor mange uker vi tre her kunne overlevd på det jeg har i skapene… Uansett: Desserten i dag blir iallefall jordbær med fløte. Husbond er på lavkarbo, så da må jo Fruen legge seg ekstra i selen for å tilfredsstille alle ganer…

Den samme husbond (har bare én) bemerket forøvrig tørt da han fikk vite at jeg – i dag igjen – skulle på matkurs: «jaja, du får jaffal dyrka ein av hobbyene dine». Ja, det skal gudene vite! Tjo-hei. Rart jeg digger Expat-livet??

Ikke bærre lækkert i Korea (1)

Dette blogginnlegget skal handle om søppel. Det er det mye av her, så det kan bli et langt innlegg… Brett opp armene og dig in!

I Korea er det sørenmeg så mye søppel at jeg blir helt dårlig. Det FLYTER av trash, og nest etter harking-og-spytt-klysa-på bakken syns jeg at søppelet det verste i dette landet! Ufyselig, er det! Her noen illustrasjonsbilder knipset en helt vanlig dag i en helt vanlig gate i en helt vanlig by (min by):

Søppelhåndteringen er  – tja – hva skal jeg si – svært varierende. For i de litt eksklusive boligområdene fungerer det. Alt avfall skal sorteres, og resirkulerbart søppel hentes en dag i uka, mens restavfall hentes hver dag. Vi bærer posene til rett dunk, og vaktmesteren tar seg av resten. Og believe me: det er mye «rest» å ta seg av. For koreanerne har gjort innpakking til en storindustri; handler man noe blir det pakket inn i avispapir, deretter i plast, så i litt mer papir, så i en eske, gjerne plast utenpå esken, og til slutt en pose… Online shopping er vanlig. Alt fra klær til mat, ting og møbler. Alt som kommer levert på døra kommer godt innpakka. Sånt blir det mye søppel av! Det hoper det seg opp med pappesker, plast og isopor… Vaktmesteren er sorteringsansvarlig, og han tar jobben veldig alvorlig. Han bretter esker flate og stabler pappen flatt etter størrelse og legger dem pent oppi passende esker tett i tett til avhenting tirsdag morgen!

Og metallbokser, blader og isoporbokser må da sies sjarmerende søtt stablet og klargjort:

Alt klart for avhenting (manuelt, selvfølgelig):

Sånn fungerer det i de litt eksklusive boligområdene.  Men over til de midre eksklusive stedene. Der hvor folk ikke bor i boligblokker men i små hus… Åh du milde himmel, hvor det flyter med søppel! Det er så fryktelig, og jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn!
Rett bak de velstelte blokkene «våre» ser det sånn ut: 

Og videre fra på veien hjemmefra mot markedet:

På utsiden av muren rundt blokkene flyter søppelet…

Sånn har det sett ut siden vi flyttet hit for 7 mnd siden…

Dette er inngangen til en restaurant. Ingen koreanere reagerer på rot og ufysenskap ved inngangen. Ingen nordmann blir vel særlig frista til å gå inn her og spise???

Offentlige søppeldunker er mangelvare i Korea. Det brukes ikke… Det resulterer i at restauranter og butikker plasserer søppelet sitt rett ut på fortauet, hvor det hoper det seg opp fram til den ukentlige avhentingen. Det er fryktelig ufyselig! Det finnes ingen søppelkasser her. Ikke i gatene, ikke på lekeplassene, ikke langs turløypene, på strendene eller i butikkene. Folk kaster søppel inn i nærmeste busk, eller rett ned der de står. Altså på veien. Eller fortauet. Eller på stranda. Eller i skogen. Sånn er det her, og det ser helt skrekkelig ut Jeg knipsa noen illustrerende bilder i Okpo (en liten by et kvarter fra oss) mens jeg gikk fra der hvor jeg parkerte bilen og bort til en butikk. Her har jeg altså ikke gått å lett etter stygge motiver; dette er sånn det ser ut i virkeligheten: 

dflsdkfklsjdflksjdklf

askdjalksjdlkasjd

Jeg har prøvd å overse det. Umulig.
Jeg har prøvd å ikke fokusere på det. Ikke enkelt.
Siden jeg er rimelig allergisk til søppel som flyter, er det vanskelig å ikke bli irritert eller deppa av omgivelsene!

Til og med langs turstiene ligger det søppel – langs min faste turløype trengte noe å gjøres, så en dag tok jeg saken i egne hender.  Iførte meg lange, rosa gummihansker – brukte jeg en drøy time på ca 200 meter, og plukket og plukket. De koreanske turgåerene så rart på meg. Ok; det gjør de alltid siden jeg er for lang, for lys, har rart hår uten pannelugg, har føflekker, rare klær – og til og med en svart hund!! Når jeg i tillegg plukker søppel, da er jeg definitivt et merkverdig vesen. Men jeg hilste høyt: «Anjå’has’ei’ååååå» (= goddag, how are you) og da fikk jeg respons! De brøt ut i lange tirader hvor jeg kun forsto «kam’sam’ni’daa» (= takk) og tomlene opp! Så de var altså glade for at jeg gjorde det fint i skogen! Og så jeg som trodde at koreanerne ikke ser søppelet, eller ikke bryr seg om det! Det var så kjekt! Jeg kunne nyte den søppelfrie inngangen til skogsløypa «mi».

   
Dessverre varte det ikke lenge – få dager etterpå fløyt det igjen… 

Som «innvandrer» bør jeg vel ikke tro at jeg skal lære de innfødte hvordan de skal oppføre seg verken i forhold til søppel eller noe annet. Men ærlig talt: dette er ILLE! Skulle ønske at noe drastisk blir gjort med søppelet i dette landet – PLEASE!! 

En helt vanlig lørdag…

Det er fort gjort å venne seg til tingenes tilstand. Heldigvis, kanskje. Men innimellom ser jeg det koreanske hverdagslivet med «freshe øyne» – og da blir det morsomt. Her er mye som jeg syns er skrekkelig rart, selv om jeg har det rundt meg daglig. Derfor knipsa jeg litt fra en tur jeg tok med Karna og Vanja en lørdag ettermiddag her i Gohyeon.
Ting til salgs, som rare sokker, plastpynteting og fargerike trillekorger, for eksempel:

Sokker (det er millionvis av sokker til salgs her!)

Og så heter det jo at alt kler den smukke… Eller kanskje ikke??

Denne butikken selger en salig blanding av epler, kofferter, ris i løsvekt, og søtpotetvin. Og det er bare på utsiden. Hva som skjuler seg innenfor døra må gudene vite. Jeg gikk ikke inn.
Du milde moses for et rot!

Noen av varene er derimot pent satt på display:

Og så er det jo så inn med «street food» – værsågod:

Og om det skulle være mer fristende å kjøpe råvarer med hjem, er det også selvfølgelig mulig:

tørka småfisk

tørka (sint?) storfisk

levende småblekksprut

Og her tusler vi altså rundt:

Snart syns vi vel at dette er helt normale omgivelser. Neida. Jeg bare tøyser. Det er fullstendig surrealistisk – selv etter 7 måneder, og jeg tviler på at det noengang vil føles «normalt». Men gøy er det, jadda – helt klart!

Vår i Korea

Våren er kommet til Korea.
Årstidene her er forresten de samme som i Norge; bare litt forskjellig;
– vinteren her er tørr og ikke så kald
– sommeren er fuktig og mye varmere
– høsten er kald og klar som i Norge bare uten regn og storm
– våren er etterlengtet og kald og dryg. Det er som i Norge hvor blir vi «lurt» av sporadiske dager hvor vi bretter opp ermene og nyter sola. var hele 18 grader ute. På sånne dager er det lov å flate ut og nyte livet:

Men så kom kaldværet igjen, og når 3 stakkar grader slår følge med vind fra Sibir er det jaggu kaldt! Men våren er definitivt i anmarsj, og vårtegnene er mange. Fuglene kvitrer og skvaldrer i skogen. Grønne spirer titter fram, og trærne har modne knopper –  flere trær står allerede i full blomst. Her er det nemlig ikke bjørka som spretter først; her er det blomstertrærne som er først ute:

Og koreanerne utnytter hver minste lille jordflekk til grønnsaksdyrking. Er ikke så farlig om det er midt i et veikryss med mye forurensning – overalt er det bittesmå flekker hvor det dyrkes salat, purre, chili, osv. Og ingen stjeler, for det gjøre man bare ikke i Korea! Og nå spirer det godt i alle disse småhagene:

Ok – noen dager merker vi «smog’en» som siver inn fra Kina. I Shanghai var forurensningen nettopp 12 ganger høyere enn det som anses som helserisiko, og her i Sør-Korea har vi dager med litt smog – det er som et lett tåkeslør. Ikke bra i det hele tatt. Heldigvis er dagene ofte klare og deilige, og da koser vi oss ute på tur i den fine naturen her:

Men selv om våren er fin, kan noen godt skru opp tempen noen hakk!

Barka Catering

Fruen har fått jobb. På en måte. For «Barka Catering» leverer hjemmelaget lunch til Statoils Cat J-prosjekt hver fredag.

De aller fleste på kontoret hvor Trond jobber, er menn som bor her uten familien. Da blir det så som så med matstellet – og sant og si er ikke maten her i Sør-Korea noe å skrive hjem om. Vi har hatt flere av Trond sine kolleger på middag her hjemme, og det blir satt stor pris på. Så da Trond spurte Fruen: «kan’kje du laga litt lunch te oss og stikka innon kontoret med?» så var jo det en utfordring som måtte tas på strak arm. Skjønt «litt lunch» holder ikke til +/- 25 sultne mannfolk. Da må det store gryter til, og mat i mengder! Første fredagen var det kremet kyllingsuppe med brød. Har funnet god, fersk kylling oppforet på mais, og suppa har jeg funnet opp for mange år siden – det er blitt en Barka klassiker – men det er første gang jeg laget til så mange…

Menyen skrives på tavle som står i gangen på kontoret – her kjøres proft opplegg, nemlig:

Og 10000 won er ca 55 kroner. Det er altså ikke noe å bli rik av,; det er mer som et sosialt tiltak enn et business-foretak. Dessuten skal jeg, i følge en av prosjektmennene, få min lønn i himmelen. Jippi…

På et sosialt arrangement på en pub en lørdagskveld var det en av prosjektkarene som ytret ønske om noe skikkelig norsk. Dermed ble det pølselapskaus med flatbrød uka etter. Fikk litt flashback til den gangen jeg laget 120 kg 17.mai-lapskaus; dette var jo nesten småtteri i forhold. Mange gikk etter lukta da to digre lapskausgryter ble satt på møterommet – det var bare blide fjes å se. Grytene var proppfulle, og alt gikk med.

Har et glimrende samarbeid med prosjektsekretæren som oppdaterer tavla hver uke. Flere var nok skuffet da det «bare» skulle være sandwich uka etterpå…

Greit med stort spisebord når man skal montere 24 høye sandwicher….

De ble gledelig overraska da maten ble servert. og ingen klagde på at det «bare» var en sandwich. Sekretær Young-Mi og dokumentkontrollør Min-Ju var helt i hundre. De hadde i tillegg kjøpt kaker denne fredagen, så alt var bare velstand:

Med svært gode tilbakemeldinger ser det ut som at fredagslunch fra «Barka Catering» blir fast prosjekt… Fruen er allerede i gang med planlegging av menyen neste fredag. VEL BEKOMME!