Fyrverkerifestival og andre inntrykk fra helga i Busan

Festivaler finnes det flust av i Korea – denne helga var det svær fyrverkeri-festival i Busan:
  
Vi var invitert på fest til Tronds kollega i til den tidligere omtalte, særdeles lekre leiligheten i 76. etasje. Flott party med glade gjester, god mat og drikke, og særdeles god utsikt til fyrverkeriet. Oppskytingen varte i 50 minutter (!) og kvaliteten var hakket over norsk nyttårsraketter, kan man si… Dessuten ganske så stilig å se NED på rakettene…

   

   

Karna var en av seks ungdommer, og selv om ingen av de andre går på hennes skole, hadde de en knallfin kveld sammen. Som Karna sa da vi kjørte hjem:
«her i Korea blir man ikke dømt etter hvilket lag du spiller på eller hvordan du ser ut, men hvordan personligheten din er, og hvordan du oppfører deg mot andre.»
Det var utrolig flott sagt, syns vi!

  
Natten tilbragte vi på hotell, og søndagen farta vi rundt i nyyydelig vær i Busan sammen med knallkjekke folk fra Vikeså. Yngstejenta der, Nora (4) er kjeempeglad i Doggie, og hele gjengen hadde en fantastisk dag. Først en gåtur i skogsområdet ved havet.

Ganske utrolig å ha skog & strand rett i byen! Herlig! Og med strålende sol fra knallblå himmel og temperatur på singlet-nivå er det lett å nyte livet i slutten av oktober 🙂
    

Herlig liv – juuhuuu:

    
Koreanerne er derimot ikke glade i sola – nei fysj og huffameg! Får brun hud av sola nemlig, og kanskje føflekker og kreft og rynker og alt mulig. Så de beskytter seg med klær og hatter – eller brosjyrer…  Her sitter 3 unge jenter og skjermer ansiktene mot de skrekkelige strålene:

Etter hvert var det på tide med litt mat i skrotten, og halleluja; rett ved Hundae Beach fant vi en spansk restaurant med ledige bord ute og stort utvalg i tapas. Vi bestilte ørten forskjellige retter og alt var godt – skinka fikk bein å gå på, kan man si. Rødvin i glasset, sola i ryggen, blide mennesker rundt bordet, og god mat! For et måltid – lykken var stor og skinka kortvarig!

Gode og mette gikk vi gatelangs og gjennom et marked. Der solgte de koreansk ‘street food’, men dessverre (?) var vi så mette etter tapasmåltidet at vi ikke klarte å smake på noe…
Men bilder tok jeg – velbekomme:

litt kokt svinekjøtt m/svor?                       eller et halvt grisehode?
 

..eller kanskje pork hock (?)                      ..hva med kokte, sorte egg (?)

  

…eller en anemone (?)                               eller en aldri så liten sjøpølse?
  
en hel, stekt fisk?                                                   eller trenger du en SEKK tørka chili?
    
ikke så veldig skumle friterte ting…                    …og kjempesøte poteter:

    
Og dette bildet av en gammel kastanje-selgende, pledd-innpakka dama med badehåndkle over hatten kostet meg en real koreansk utskjelling, så det må med:

Denne koreanske spesialiteten er slimål. Rett og slett slimål!
Trond gleder seg til han skal smake dette (not!)

Den flås den levende, og blir servert og spist mens den spreller blant chili & hvitløk.
For den som orker å se – her kommer video av «hvordan skrelle slim-ål».
Husk å få med de som er i baljen nederst på bildet:

Komla på koreansk

Norsk matlaging i Korea kan være en utfordring. Nå har jeg laget komlemiddag to ganger; først en prøvemiddag, og så en skikkelig komlemiddag med gjester. Nå har jeg nemlig knekt koden «hvordan lage komla i Korea». Det er en noget lenger prosess enn i Norge:

1) Finn lammekjøtt.
Ikke så lett, for koreanerne spiser nemlig ikke lam. Let hos slakteren. Niks. Hos flere andre slaktere. Niks. I den kjempestore dagligvarebutikken. Niks. I den bittelille utenlandske butikken: Yes! Stor lykke med en pose frosne halal lammebein m/bittelitt kjøtt rundt. Tin kjøttet, salt det. Dette var ok, men jeg fant omsider bedre lammekjøtt i nabobyen – fremdeles frossent og halal, men uten bein og mye bedre – fra New Zealand – hurra! På’an igjen med tining – salting…  Nå klar for neste utfordring.

2) Finn byggmel.
Nå er jeg så gammel at jeg husken hvordan vi lagde komla av poteter og mel, uten komlemel fra Stangeland Mølle (og joda – jeg har brukt komlemel mange ganger, men det er lite utvalg av Stangeland-produkter i Sør-Korea…) Så: samme lete-runden en gang til. Niks, nada. Poster så et innlegg på en facebook-gruppe for mat-interesserte folk her på øya: «Need barley flour – where can I get it?» Løsningen ble netthandling fra iHerb.com. Det ble for øvrig et dyrt byggmel, for på iHerb var det mye annet kjekt som også ble putta i handlekorga…  Men etter 3 dager kom en mann på døra med stor eske som blant annet inneholdt byggmel.

3) Handle gryter
Kjøkkenet her er ikke spesielt velutstyrt, og en komlemiddag krever jo voksne gryter, så da var det ut på shopping. Igjen. Og serveringsskåler. Det må jo til. Ny handlerunde. Noen som lurer på hvordan jeg får dagene til å gå??

4) Kålrabistappe.
Det finnes ikke kålrabi i Korea. Hmmm. Fikk så et tips om at Sjømannskirka selger Toro Kålrabistappe. Tjohei, avgårde til kirka – for å handle (!). Fikk i samme slengen fatt i Mills majones og melkesjokolade – fantastisk 🙂 Men pose-kålrabi falt ikke spesielt godt i smak her. Da måtte jeg trylle litt, og dette ble løsningen: Lag stappe av potet + gulrot + gresskar + nepe m/lammekraft + fløteskvett & smør – bland inn Toroposen. Kjemperesultat! Det ligna på kålrabistappe, og smakte som kålrabistappe, men var altså uten kålrabi. Da var jeg rimelig kry av egen kreativitet!

5) poteter, gulrot, pølser og bacon er ikke problem – det selges overalt. Puh!

6) Komlelaging.
Food prosessoren min står på Barka, så potetene måtte raspes for hånd. Oi – så var det en rasp, ja…. Eneste jeg hadde var dette:

Helt sant – jeg laga første komlemiddagen med minirasp på gulrot-skrelleren! Nå er det vel ingen som lurer på hvordan jeg får dagene til å gå?? Men til neste runde investerte jeg i en nydelig rosa plastrasp – da gikk alt så meget bedre:

Så da ble det 45 komler i ny rød komlegryte, med kålrabistappe uten kålrabi:

 
og med skikkelig tilbehør var det fornøyde folk rundt spisebordet.

Sekretæren på jobben til Trond, Young-Mi, kom med samboer Stian (fra Ålgård!), og naboene Geir Ole (haugesunder bosatt på Filippinene) og Arne (Stavangermann) sa heller ikke nei takk til komlemiddag.
  
Og JA – Young-mi liker komla – hun har spist det før (på Ålgård). Lammekjøtt liker hun derimot ikke, men alt det andre 🙂
Nå som komlekoden er knekt kan det bli koreansk komla rett som det er 🙂

 

 

 

 

 

Ingen vet hvor haren hopper…

Nå er vi en mindre i Korea; det er ikke lett å følge med i svingene til Barka-familien! Abraham har plutselig flyttet hjem til Norge.  Han fikk nemlig beskjed om at det var blitt plass til ham på skoleskipet Gann – 2 måneder etter skolestart 🙂 Dette var hans høyeste ønske for dette skoleåret, men han ble kom ikke inn på «normalt» inntak ihøst; av 472 søkere var det bare 120 som kom inn. Abraham havnet øverst på reservelista og ble «tvunget»  med til Korea av strenge foreldre… Når så en av elevene sluttet, og Abrahan fikk sjansen han håpet på, så var han ikke sen om å hive seg i pakkinga.

Alt gikk veldig fort – vi fikk bekreftelse på skoleplass mandag kveld, og dermed var tirsdagen hans siste skoledag. Medelevene var ganske sjokkerte da han kom og sa «this is my last day; I’m moving tomorrow». Klassekameratene sa «but you can’t just quit and leave in one day» – men da svarte Abraham som han har blitt oppdradd til: «oh yes, I can!»

Som sagt så gjort: onsdag morgen satt han alene på business class hjem til Sola. Turen gikk greit, og Bestemor hjertelig og vel imot ham; men utenom henne var det få som visste noe – det ble big surprise for kameratene når Abraham plutselig hoppet fram, og gjensynsgleden var stor!

Så nå er det slutt på bikertilværelsen i 20 grader; fra nå av blir det regn, nordavind og bølger. Regner med at han takler dette bra – det kan fort gå godt 🙂 Mandag stiller han til tjeneste på Gann:

Lykke til, sønn – vi syns du er tøff som hiver deg i det 🙂

Abraham har endelig blitt BIKER

Abraham har nå fått motorsykkel – vi fant en på nett som vi kjørte til Seoul for å prøvekjøre. Den ble akseptert:
    
… og så blei den shippa på lastebil hit, og 16-åringen er happy:

Sykkelen, en Hyosung Mirage, er spinntøff til å være en 125 cc,
(han er for ung for en Harley Davidson – som ikke produserer 125 cc).

Så med «lappen» i boks og sykkel i garasjen er Abraham klar to hit the road!
Her foran blokka vår:

Og til de bekymra mostrene i Norge – han har hodet fullt av vett og kjører så fint som det går an å kjøre i Korea – dessuten må vi jo ha det litt GØY i livet 😉

Løgne ting (4)

Koreanere elsker duppedingser og innretninger som piper og plinger og synger og lager lyder. Vi har et kjøleskap på Lyttå i Sirdal som piper når det har stått for lenge åpent. Sånn er vårt koreanske kjøleskap også, men her er en haug andre ting piper i tillegg. Nå er jeg blitt vant med det (utrolig hvor raskt vi tilpasser oss ting!) og jeg klarer å skille de fleste pipene og melodiene fra hverandre, sånn at jeg vet hva det betyr:

– hver mandag kommer en damestemme ut fra en høyttaler i gangen som sier masse på koreansk. Dette var ganske skummelt i starten, for jeg trodde jo det var folk her inne!  Sannsynligvis minner hun oss på at mandag er søppeldag, sånn at vi må ta ut papp, plast, glass, metall, mat, rest osv. Men det er akk! så kjedelig. Siden jeg ikke forstår bæret uansett (og siden jeg nå vet att denne snakkende damen ikke er fysisk tilstede) har jeg bestemt at jeg heller tror at hun sier: «Hei fru Barka, så pen du er i dag – jeg er glad for at du flyttet til Korea – håper du vil trives.» Femti ganger..

– når vaskemasinen/tørketrommelen (kombinert) er ferdig, spiller den en søt (?) melodi.

– når oppvaskmaskinen er ferdig, spiller den (en annen) søt (?) melodi

– når vannfiltreringsmaskinen får lyst (og det får den av og til i 5-tiden om morgenen) piper den høyt og intenst. Den lyden er absolutt ikke verken søt, men betyr sannsynligvis vil avtappes (tror jeg – da tier den ihvertfall stille)

– når det står noen utenfor døra og ringer på, vises dette på en skjerm i gangen med 40 forskjellige koreanske tegn, samtidig som det spilles en høy og laaaang og ikke så søt melodi, mens jeg febrilsk trykker på alle knappene for å åpne døra, uten å lykkes, og dermed må jeg gå til døra og åpne den fysisk…… OK, nå lyver jeg, for vi har en duppedings stående på stuebordet som det visstnok skal gå an å trykke på for å åpne døra, men så langt har jeg ikke greid å komme, ennå….

– når det står noen utenfor hoveddøra inn til blokka og vil inn i bygget vises personen på en skjerm på kjøkken – og da spilles en annen trudelutt – med det resultat at Fruen trykker på alle knapper med koreanske tegn som jeg fremdeles ikke vet hva betyr…. og som oftest må jeg ta heisen ned for å slippe inn WIFI mann / kjøleskapsmann / annen mann…. (ingen damer??) som skal sjekke noe (meg??) eller whatever. Jeg skjønner som oftest ikke bæret, og ofte gjør ikke disse menneskene noe, heller (såvidt jeg kan se!?)

– i tillegg piper strykejernet noe så inn i hampen av og til (uvisst av hvilken grunn). Kanskje det sier «du er jammen flink til å stryke, Ellen – så pent det blir!»

Men det er en lyd som ingen vet hva er – et er bare to høye, korte pip og ingen vet hvor det kommer fra eller hva det betyr. Well, well, sånn er det i Korea. Det pipes og plinges og spilles og tjo og hei. Tuddeli, tuddelei 🙂

Skulpturpark og Lerketur

De skandinaviske damene på Geoje Island har hver torsdag felles turgåing, og sist uke gikk turen til en skulpturpark. Informasjonen om turene finner vi på Facebook, hvor det er opprettet en gruppe kalt De Glade Lerker. Her legges info om neste tur, bilder fra sist tur, og annet relevant stoff. Og så jeg da, som jeg nektet å involvere meg i Facebook før jeg kom til Korea. Well, nå ser jeg hvor nyttig det kan være, og jeg biter i meg alle fordommer og innrømmer glatt at jeg hadde vært ensom og isolert i Korea uten Facebook.

Så altså – takket være Facebook ble det lerketur på Fruen sist torsdag. Koreanerne slutter ikke å forundre og forbause – både på godt og vondt. Denne gangen var det på godt – skulpturparken vi besøkte var flott, og mange av skulpturene var fine, artige og kule:
              
Flere av damene er kunsteneriske og kreative, og vi brukte lang tid på opplevelsen og fotograferingen, for her var det mange motiver

      

Litt posering ble det også tid til:

Da selve parken var unnagjort gikk vi videre innover skogen – nydelig natur og glimrende tilrettelagt med stier i flott natur

                 
Terrenget her er variert, og det vokser mange trær og vekster som er ukjente for oss. En av damene hadde lang lycra-bukse på, men det viste seg å være feil valg for skogstur i Korea (vi lærer etterhvert). Noen frø fra strå hekta seg noe så inni hampen fast i buksa; helt umulig å pille ut, og skikkelig ekkelt for hun stakkaren inni buksa! Turen gikk i variert terreng – fra mørke skoger til åpne lysninger med flott utsikt:
I «kryssene» er det skilt som viser hvilken sti som leder hvor, men hva hjelper det oss når ingen av oss skjønner koransk? Etter litt diskusjon – nå tuller jeg; mange damer diskutere aldri litt – vi tatler og olstrer og snakker fram og tilbake og ombestemmer oss ørten ganger – men til slutt fant vi selvfølgelig fram til fyret som var målet med turen. Mye lått og løye, med andre ord. God stemning, og godt for både sjel og bein. Her er varme, svette damer samla og veldig klar for matpause med fantastisk utsikt.Doggie er forøvrig utnevnt til Lerkegeneral 🙂

Koreansk sauna = JimJilBang

Jeg er ren! Gullren 🙂 Tror aldri denne kroppen noensinne har blitt vaska så nøye – og så lenge. For jeg har vært på koreansk sauna. Hadde heldigvis lest meg opp på forhånd, så jeg visste noenlunde hva som var i vente. For en opplevelse!

Sånn gikk det til: Jeg hadde et kart med koreanske tegn, og et kryss for hvor det skulle være en sauna. Ikke enkel oppgave for ei som verken kan lese kart eller koreansk. Men er man sta nok og ikke redd for å be om hjelp, får man til det  meste. Så den siste i rekka av gode hjelpere, en snill kaféinnehaver, fulgte meg helt inn i saunaens resepsjon hvor jeg fikk bekrefta at joda, dette var en sauna, og ja, jeg kunne komme inn mot å betale 7000 won (= i underkant av 40 kroner). Så da var jeg så langt 🙂

Jeg hadde lest at koreanerne vasker seg svært annerledes enn vi nordmenn. For det første vasker de seg offentlig, og har ingen hemninger i så måte. De skrubber seg… leeeenge (snakker visst om timer)… og hardt, og ingen område blir utelatt. Hvis vi utlendinger ikke gjør det grundig nok blir vi visst sett på som ekle – så jeg tok ikke på denne jobben selv ved første forsøk 😉 Derfor spurte jeg etter «clean massage» – som er en  vaske- og skrubbetjeneste som tilbys mot ekstrabetaling. Heldigvis forbarma en av resepsjonistene seg over meg – jeg ante jo verken hvor jeg skulle gå, eller hva jeg skulle gjøre. Og dette er ikke stedet å gå feil, for koreansk sauna har separert dame- og herreavdeling, og ingen har på seg en tråd. Godt med guide, da!

Jeg fikk utdelt to håndklær på ca 30 – 60 cm (ha-ha!), og så bar det inn i dameavdelingen sammen med guiden. Ta av skoene (veldig viktig i Korea!)  Velg et skap, sett inn skoene, ta med nøkkelen videre inn blant de nakne garderobedamene som sitter og prater, sjekker mobilen, strekker og tøyer, drikker te, smører seg…, anyway; finn nummeret på nøkkelen igjen på et annet skap. Legg inn alle klær, klokke, veske osv og lås. Legg inn håndklærne også. Sånn. Nei, bare det ene håndkleet (!) – det andre skal du jo tørke deg med etterpå (tror jeg hun sa). Jaja, med så store håndklær går nok det bra 🙂 Ta med sjampo, såpe og skrubbevotter som du har med i en  i en plastkorg. Oups, det hadde ikke jeg. HAR DU IKKE MED SJAMPO?? (tror jeg hun sa…) det ble høylytt snakking blant alle damene… *pinlig*

Men jeg fikk komme inn i sauna-avdelingen likevel, og jeg ble overlatt til en ny dame som beordra meg inn i den minst varme saunaen i 20 minutter. Etter to minutter kom en annen dame og dro meg ut igjen og beordra meg i dusjen. Hun sto  og så på at jeg brukte såpestykket som hang på veggen (hun hadde nok fått med seg at jeg ikke hadde egne remedier med!), men var tydeligvis fornøyd med vaskingen min, for hun nikket energisk. Når hun syns jeg var ren nok (foreløpig) ble jeg på nytt sendt inn i badstuen i 20 minutter. Der lå det andre damer som sov (!) og tøyde (!!) og strakk på armer og bein. Benkene er ikke av tre som hjemme, men av marmor. Og hodet legger vi på en snudd plastbalje *snork*.

Etter 20 minutter ble jeg henta ut av badstuen – og på nytt sendt i dusjen. Så oppå benken for «clean massage». Pip naken. Og ikke nok med det; massasjedama hadde kun på en delvis gjennomsiktig truse – ellers ingenting! Og jeg lå der blant alle de badende koreanske damene som hadde det knallkjekt! Praten gikk og de lo og oppførte seg som om de var i forening, liksom. Alt var helt normalt , bortsett fra at ingen hadde klær på, og selvfølgelig var det ikke normalt for meg. Så begynte moroa:

Dama starta med ansiktet – vaska med noe som lukta godt, og skrubba med en hampvott – hele ansiktet, og bak ørene, inni ørene, skyll, legg på håndklær: 3 ganger! Jeg var sikkert skrekkelig skitten… Så var det på med store mengder kalde, revne agurker + noe varmt på øynene. Så starta kroppsskrubben: Framsiden fra halsen tærne. Ikke silkehansker her, men harde never og hampvott. Skrubb-skrubb. Ingen flekk er uskrubbet – mellom tærne, inni, under, bak og rundt! Snu over på sida. Ingen sjenanse, her skal ALT vaskes! Over på andre sida. Over på magen. Skrubb og gni. Og så tar vi det hele en gang til, denne gang med noe brunt, flytende «peeling»-greier ! Så hårvask. Etterpå starta massasjen – det lukta eukalyptus, og hun hadde skikkelig hardt grep i fingrene, dro hun dro i armer og bein og tøyde og masserte og traff punkter som ikke var spesielt gode…  Hele seansen tok minst en time! Etterpå spurte hun om jeg ville ha oljemassasje (tror jeg). Og det ville jeg jo, men først ville jeg i vannet. Eller kanskje jeg skal si vannene.

Det var nemlig mange forskjellige basseng – 36 grader, ca 38 grader, og 43.4 grader, med og uten massasjedyser , samt et stort kaldtvannsbasseng og et basseng som jeg glemte å sjekke hva var. Og oppi alle kulpene sitter det damer – unge og gamle – alle aldeles uten en tråd. Til og med et par unge mødre med jentebarn under året. Sånn gjøres det altså i Korea… På den ene langsida av bassengene var det et utall lave vasker hvor damene (som velger å vaske seg selv) sitter på krakk foran speilet og skrubber seg frenetisk overalt og såper seg inn og skyller med baljevis av vann om og om igjen – i tillegg til hårvask… Og på andre sida er dusjene hvor de fortsetter skrubbing og innsåping og og tannpuss (!?)…

Etter at jeg hadde hatt to runder i lunka – varmt – varmest – iskaldt-bassengene ble jeg henta av massøren min, og beordra tilbake på benken. Da var det oljemassasje. Harde, forte bevegelser – armer ut og opp, knaing av skuldre og armer, bøy og tøy. Mage, rumpe, lår osv. Beina ble bøyde og tøyde og strukket og dradd i. Tærne også. Gubbevaremegvel. Så spør dama: oil or milk? Jeg sier milk, og sender tanker til Kleopatra som jeg tror badet i melk (og honning?). Tenker at det får stå til – engelsk fører jo stadig til misforståelser, så egentlig aner jeg jo ikke hva hun spør om. Over på magen, og så skvalper noe over meg, og ny runde med knaing. Over på ryggen, har øynene igjen og framsida får siste runde. Opp og sitt. Da åpner jeg øynene, og får beskjed om å holde fram hendene. Jeg skal nemlig vaske fjeset i… resten av 1 liter helmelk!! Jeg har virkelig bada i melk!! Så vips! opp og stå – etpar baljer med varmt vann helles over meg. Så får jeg beskjed om å gå i dusjen. Igjen… Pris for denne seansen er 25000 won (140 kroner). Dama får bukk og takk (på koreansk) og alle damene smiler og nikker når de ser hvor fornøyd jeg er. Tolker det som at jeg har bestått sauna-prøven i Korea. Dette skal definitivt gjentas – og nå er jeg er så ren som jeg kan bli 🙂 Tjohei!

Lanternefestival i Jinju

Lørdag kjørte vi til Jinju, som er en by en drøy times kjøring herfra. Der avholdes en lysfestival, eller kanskje heller en lanterne-festival, og den ville Fruen ha med seg. Vi kjørte sammen med en annen norsk familie med tre barn, og det var ikke bare-bare å holde 9 mennesker samlet, for det var et yrende liv med vanvittig mange folk. Festivalen har tradisjoner tilbake fra før 1500-tallet, og markerer at lanterner har blitt brukt i Korea for å holde kontakt med familier, formidle beskjeder under krigen osv. Og bevaremegvel for en oppvisning dette var! Festivalområdet var lagt til elvebreddene og parkene rundt. Det var satt opp hundrevis, ja jeg tror tusenvis, av lanterne-skulpturer både i parkene og på elva. 

     
Alle figurene (=lanternene) ble skrudd på kl 18 når mørket begynte å sige på. Dette var ikke noe small size pingle-greier, men kjempedigre, forseg-gjorte skulpturene av mennesker, dyr, fugler, og historiske scener fra kriger og religiøse seremonier.

       

     
Jeg gikk omkring og beundret det hele mens jeg tenkte på…. hvor har de …lagringsplass!!? (Noen av oss tenker jo på det praktiske!)

Det var mange boder langs veiene – og de fleste hadde nokså unorsk innhold. Litt søtt og snop og rista kastanjer og ting vi kjenner igjen, servert av damer i fintøyet…

men også masse røtter (til helbredende te) og andre helseprodukter – som massasje på åpen gate – eller helbredende apparater som brukes på hodet (??) og mye annet rart. Hadde sikkert passa rett inn på alternativs-messa. Mat solgte de også, og det er mye som ikke frister å smake på! Nordmenn og koreanere er veldig forskjellige i matveien; mens koreanerne holder seg for nesen av lukta fra den hele grisen som ble grillet, var det ingen av dem som visstnok syns at stanken fra fisk- og bleksprutboden var ille (hvor Fruen hadde problemer med å holde på mageinnholdet). Vi fant en dame som solgte koransk nam-nam:

.. og etter svært kort betenkningstid bestemte vi oss for ikke å smake illeluktende, kokte silkelarver:
Men tilbake til lys og lanterner: Det var pent. Det var fantastisk! Det var sykt fint! Sånne ting gjør seg jo absolutt best live…

Det mest fantastiske var at vi satt lanterner med levende lys på elva! Først sto vi i kø for å kjøpe papp-lanterner med stearinlys inni. Deretter ventet vi (u)tålmodig på å komme inn i et telt for å skrive lapper med ønsker som vi etterpå festet på lanterna. Så var det mer kø for å få fyr på stearinlyset, og siste kø – gjennom et lysende tigerhode (!?!) ned til elva for å sjøsette (elvesette?) vi disse runde , lysende lanternene:

     
Så lot ønskene våre seile nedover elva sammen med hundrevis av andre ønske-lanterner.
Magisk 🙂

Herlig liv i Korea!

Det begynner å gå seg til her hos oss – starten har vært så som så, men nå ser det ut til at dette kan fort gå godt! I dag hadde ungene skolefri pga en koreansk høytid, og det var herlig for dem å sove frampå. Utover dagen laget Abraham brownies, og mammen kjøpte sukkerspinn fra en dame nedi gata, og ellers ble det avslapping i sofaen med 3 skjermer på en gang: I-phone, pc og tv. Greit å ikke gå glipp av noe…

Fruen var tidlig oppe, og i dag heiv jeg & Doggie oss på en tur sammen med en gruppe skandinaviske damer som kaller seg «De Glade Lerker» som går tur hver torsdag her på øya. Øya har masser av topper å bestige, men siden det ennå er ganske varmt her (26 grader) var dagens tur nokså enkel for både store og små. Koreanerne er knallflinke til å lage løyper i skog og fjell, og de blir flittig brukt. Turen i dag var kjempekjekk, og damene var blide og absolutt verdt bekjentskapet 🙂
         
Dagens løype gikk mest gjennom skog, men også innom en fin park med treningsapparater (selvfølgelig) og en asiatisk paviljong hvor det ble en liten fotoseanse:
Elisabeth fra Vikeså, ei duganes kjekk dame som kom hit samtidig med oss,  var også med på Lerketuren. Vi to har delt noen frustrasjoner over startvanskene her nede, men i dag fikk vi begge en herlig lykkefølelse av «åhh, så herlig vi har det i Korea».

Doggie fikk også kjørt seg i dag – danske «Berta» (en hund, altså) og Doggie fikk spring løst mellom alle damen, og tjo-he så gøy det var! Turen starta og endte på en strand:

Og det er SÅÅÅ deilig å omsider kjenne på at dette er bra!!
Etter turen gikk alle de svette «Lerkene»  på en nærliggende kafe, hvor vi satt ute i nydelig vær, hørte på bølgene gjennom skravlet, og nøt solen, kaffen (eller smoothie’n) og kjente på at livet i Korea er herlig 🙂