Søndagstur

Familien slo virkelig til søndag formiddag, og alle var på tur! Grunnen til at ungene ville være med, var nok at vi skulle samle stein, bark og mat til skilpaddene – men uansett var det knallkjekt med en felles tur! Løypa var den samme som Fruen går med Doggie om morgenen, men for ungene var det første gang de var her. Det ble en del lått og løye når de prøvde seg på treningsapparatene langs stien. Karna syns disse maskinene var knallkjekke:
      
Gamlefar er ikke så sprek som før, men han klarer seg fremdeles:
        
Abraham får trent armene sine
       
Karna prøver seg også…
       
men når ikke armmuskulaturen er velutviklet,
er det godt å ha en sterk storebror som kan hjelpe til…
    
Både Fruen & Doggie syns det var stas å ha med resten av gjengen på tur; mye kjekkere å gå allemann alle, så dette bør gjentas! Takk for turen 🙂

Koreanske husdyr

Vi har fått oss husdyr her i Korea. Fra før har vi Doggie, men når har vi utvida 🙂

Det er en dyrebutikk rett oppi veien, og vi har vært innom mange ganger og myst litt. Mor & barn på dyrebutikk-mysing kan fort bli dyrt…
    
Med årelang erfaring fra diverse dyrehold, så vi visste hva vi skulle ha. Faktisk hadde vi planlagt dette kjøpet før vi flytta hit. Så i stedet for å begynne i det små, kjører vi Barka-style og handler alt på en gang. Karna har nå et akvarium med 5 vannskilpadder. De svømmer rundt, kravler opp på steiner og røtter hvor de koser seg under varmelampen. Disse småtassene er 1 år gamle, og tåler godt å bli håndtert. Skilpaddekappløp på spisebordet er særdeles underholdende! Faktisk er det så kjekt at det er vanskelig å konsentrere seg om lekser….
   Abraham har en landskilpadde – den er treg, men til å være skilpadde tror vi den er nokså rask… alt er jo relativt… Den får komme ut av terrariet sitt, og den går på gulvet (pass på Doggie!!) på bordet, på fanget til Abraham… vi syns den er knallkul, rett og slett:

    
Doggie syns dette er fantastisk; han står på to bein mens halen går som en propell – jippi eget «live tv»:

Så nå er det god gang her i huset. Nei, leiligheten, var det. Og forresten, god gang var litt drøyt. Skilpadder er jo ikke akkurat dyr med fart og action. Litt ironisk da, at vi liker så godt skilpadder, ha-ha. Må jo ha det litt løye i livet 🙂

Abraham har tatt lett-MC lappen!

Hurra for Abraham – han har hatt det travelt i det siste, for han har gått på koreansk kjøreskole for MC. Hver kveld har han vært å øvekjørt på en bane oppi hogget her – rundt og rundt på diverse mopeder  
Han er flink til å kjøre, og besto oppkjøring med glans.  Han har deltatt på koreansk «safety kurs» (helt sant!) og en dag prøvde han seg til og med på koreansk teori-test:
     
Det var umulig å forstå hvor man skulle svare hva på dette skjema, så det gikk ikke…

Derfor var det opp og hopp i bilen kl 0830, her ligger vi ikke på latsia fordi om det er lørdag – og etter en times kjøring kom vil til byen Masan hvor de hadde teoritesten på engelsk. Det var en «foreigner» skranke:

     
Her prøvde Mr. & Mrs prøvde å få koreansk førerkort, men det var lettere sagt enn gjort, selv om vi hadde med norsk førerkort, internasjonanlt førerkort, pass, koreansk ID, og vielsesattest oversatt til engelsk av autorisert person… Men vi manglet visst et brev fra ambassaden (?) – vet ikke hvilken ambassade, og hvilket brev, men Mr. Barka’s eminente sekretær, Young-Mi, finner nok ut av det (også).

Det som var alldeles fantastisk gledelig var at Abraham besto den siste testen – altså den teoretiske delen – og herved er den stolte eier av lett-motorsykkelsertifikat:

GRATULERER, FLINKE SØNN!!
(ny blogg post kommer nok når sykkelen er i hus…)

Chuseok – miniferie i Busan

Korea feirer i disse dager Chuseok – tilsvarer amerikansk Thanksgiving – og er den største koreanske ferien. Ungene våre hadde 3 dagers skolefri, og jeg tenkte å hive oss på en tur til Bali for å besøke Vanja. Men det meste var fullbooket – eller skamdyrt – dermed ble det ikke Bali denne gang. Høydepunktene i Chuseok er å dra hjem dit man kommer fra (dvs etter at man er gift drar kona og barna til mannens hjem…) og besøker sitt opphav, gir gaver, hedrer sine forfedre, spiser masse mat, og kler seg i nasjonaldrakten «hanbok»:

En snill norsk kollega av Trond ga oss tilbud om å låne deres fantastiske leilighet i Busan. Gjett om vi ville det!! Trond hadde ikke fri, så han ble hjemme med Doggie mens Fruen tok Karna og Abraham med for å prøve storbylivet.  Busan er Sør-Koreas nest største by med ca 4 millioner mennesker, men med GPS er det mulig å finne fram i trafikken. En drøy time opp vanligvis, men pga stor trafikk i Chuseok-ferien tok det over to timer. Heldigvis har vi vært der før, så vi hadde peiling på hvor vi skulle – og  vi holdt oss i området Haeundae Beach. I den ene enden ligger «Marine City», som er et boligområde i sjøkanten med sykt høye skyskrapere i kul design:

Det er helt sykt høyt opp:

Innimellom blokkene er det fine beplanta områder:

Videre langs sjøen bortover kommer en «Barkaneset» – en knallfin halvøy med skog, turstier, utsiktspunkt og et tempel på toppen:

Etter Barkaneset kommer stranden – fin og brei – med gangvei hvor folk på tur, trener, glaner osv. I andre enden av stranda er det mer boligblokker, butikker, restauranter osv. Nok å se på, med andre ord. Og rett bak alt dette er selve byen – som er veldig koreansk med alt det inneholder av rariteter. Leiligheten vi fikk låne er vanskelig å beskrive – du tror det nesten ikke selv om du ser det: i 76. etasje, med sykt flott utsikt både over hav og over by:

Selve leiligheten er en opplevelse i seg selv – kjempestor, dritlekker, blank og helt ny, egentlig sånn man bare ser på film:

Tre bad, og badekarene har lysekroner, for det må jo alle badekar ha… det er så stort og fint og blankt og at man nesten ikke tror det er sant…Hovedtoalettet var en helt opplevelse – lyset kommer på i det en nærmer seg doskåla, så går dolokket opp av seg selv HAHA – i det man setter seg ned starter klassisk musikk (så ingen hører lyden av det du gjør!) HAHA, og så trekkes det automatisk ned når du reiser det opp. HAHA, jeg foretrakk faktisk en av de andre doene som ikke var så hitec!

Og selv om leiligheten er i 76 etasje har den altan – hvem skulle trodd det så høyt oppe? Men faktisk var det mindre skummelt ute på altanen enn inne helt borte ved vinduene! Har sikkert noe med rekkverk å gjøre. Selv om Fruen har høydeskrekk og får svette hender av alt over 3 meter, gikk dette veldig bra. Tror faktisk det var for surrealistisk til at hjernen innså hvor høyt dette var, sånn at jeg ikke besvimte…Ungene fikk ikke stå helt borte ved vinduene når jeg så på:
– Åh, ikkje stå så nærme vinduet, Karna!
– Slappav mamma, eg dette jo ‘kje ner!

Heisturen gikk radig, ca 1 minutt, og det er rart hvor fort man venner seg til ting! Jeg kunne glatt bodd sånn, faktisk. Ungene syns dette var helt topp – og i 59. etasje var det et treningssenter som ble utprøvd:

Fruen ville ha husmorferie, så alle måltider ble inntatt ute (dessuten var det jo så pent inne at jeg ikke hadde turt å verken steke eller koke – i frykt for å sette flekker….) Derfor ble det ut å spise Brunch (for sent ut for frokost, og for lenge å vente til lunch), et par vannhull utover dagen, og så middag om kvelden. Vi hopper nå glatt over koreansk mat, og holder oss til vestlige steder – heldigvis kryr det av slike i Busan – og alle har gratis Wifi – og det har blitt et must!Torsdagen skulle Abraham treffe Idar (15), en norsk gutt som bor i Busan. Dermed planla jentene shopping. Men da vi kjørte avgårde til mall’en var byen helt tom – alle gatelys sto å blinka på gult; det var nesten ingen mennesker eller biler. Det var som i en apokalypse film – bare oss i hele byen, alle andre var hos familiene sine og feira Chusok. Og alle mall’er og butikker var selvfølgelig stengt, så det ble en billig handletur…

Men vi tok en turistbåt – herlig med halvannen time i bølger med vind i håret (tross alt 30 grader her) – og gøy å se stedet fra sjøsia:En kveld gikk Karna & Ellen tur rundt Barkaneset. Det var vi ikke alene om – det krelte av koreanere som gikk målrettet samme vei. Vi heiv oss med… hvor skal vi?? Jo, ytterst på neset skjønte vi hva som var målet: her var masse folk samla på forskjellige utsiktspunkt for å se på havet – og fullmånen! Vi hadde flaks og kom akkurat i skumringtimen – det var helt magisk! Gangstiene snodde seg under nåletrær som tegnet mørke skygger opp mot månelyset – vi gikk trapper ned mot dønningene som slo inn mot steinene – mens storbyens neonlys skein om kapp med månens gjenskinn i havet… En uforglemmelig opplevelse:

Kjøttpriser, matlaging og snop…

Mat i Korea er ikke billig. Mange ting er like dyrt eller dyrere enn i Norge, og nå i starten er det mye prøving og feiling (les: kjøp – prøv – kast). Det å finne på middag som alle (helst) kan spise er er ikke enkelt – spesielt med to tenåringer i hus! Det går fort mange timer i en matvarebutikk for Fruen…. og en ting er å finne ut hva vi skal ha til middag – en annen ting er jo å finne ingrediensene! Mesteparten av matvarene her er veeeldig annerledes enn det jeg er vant til – og kun et fåtall av pakningene har engelsk skrift – kun koreanske tegn! Dermed aner jeg ikke hva tingene i matvarehyllene er, engang.

Fisk tør vi ikke prøve oss på! Når det gjelder kjøtt så finnes svin, kylling og biff. Annet kjøtt har jeg ikke funnet. Koreansk oppstykking av biff forstår jeg ikke;  stykkene er uten bein og veldig marmorert ( hvordan lager de så feite dyr?) Jeg har flere ganger prøvd å spørre slakteren «hvor på dyret kommer kjøttet fra» – ved å vise på kroppen hans (eller min): rygg? lår? frampart? Men det er ikke lett å forstå… For det første ligner ikke kjøttstykkene på norske kjøttstykker, og dessuten er kjøtt fra framparten mye dyrere enn bakpart eller rygg – noe som ikke er logisk i mitt hode. Mage (gulp!) er visst populært – og dyrt (greit for meg)… Biffkjøtt er MYE dyrere enn i Norge. Det koster skjorta for et par hundre gram kjøttdeig..

Kylling er også ganske dyrt. Men utvalget er stort – hel, oppdelt, med skinn, uten skinn, vinger, lår, bryst osv. Svinekjøtt er det også mye av – og svin indrefilet er billig! Faktisk tror jeg at det er det absolutt billigste kjøttet her – nesten halv pris av svin ytrefilet (why?). Sannsynligvis blir det ansett som «møkkakjøtt » siden det verken har bein eller fett (!)  – derfor ligger det her på 1/3 av prisen av svineribber (som består nesten bare av ben og fett):

Prisen er opgitt i Won – og per 100 gram, og utgjør kr 142 kr/kg for ribba og 49 kr/kg for indrefileten…. Kan fort bli en slager på middagsbordet, den indrefileten 🙂

Karna hadde forøvrig en kommentar her forleden: «nå innser eg plutseligt koss sinnsykt mye KJØD me spise i Norge!»

Men i dag har vi blitt redda på kjøttfronten: Tok en søndagstur til Busan, halvannen time herfra. Det er en storby med helt annet vareutvalg enn her på øya hos oss. Vi handla på en «Costco» butikk – Amerikansk type medlemsbutikk med kjempestore pakker av vestlige varer – HURRA – og der hadde kjøttdeigen helt andre priser – gjett om vi handla og putta i frysen!

Dessuten hadde de SNOP – sånn som Karna har savna sååå  masse (og sikkert Trond også. men han sier det ikke). Dermed handla vi kilovis av sure, seige ting – gjett om noen koste seg:

Mye løye å se i Korea!

Var ute og knipsa litt street i gatene i dag – mye løye å se!

     

en gutt som har pynta seg til fest….      og ei dame (trur eg) som luker fortauet

   

siden skoene kan falme i butikkvinduet, legger man over aviser! og JA: let’s go glamping (=camping)

I nabobyen OKPO var det et yrende liv – kanskje fordi det er fræddan? Her er uansett litt street view:

   
fortausmarked…                            fortaus-skomaker

     
sokker kan man aldri få nok av!?                        …frukt (koreanske pærer i forgrunnen)

     
dama renser skjell…   her er røtter og pinner m/torner (til te??) og mose (til… ehh I don’t know)

     

og diverse mykt, langt grønnsakaktig (tror ikke det levde)

     
men ålene lever ….. og blekksprutene lever…

     
Gikk på et marked under tak med chili og…. fisk (det er 30 grader!!!)

   
rå kyllinger og grønnsakspannekaker side by side … og skjell….

     
sterkt – sterkt – sterkt …..                     …..mer sterkt!

     
kimchi…. (sterkt, det også)               ……og te? gress? hasj? hagekapp?

   
levende fisk,,,     ….og fisk til tørk (yummi!!)

 
Makrell (ikke sløyd) i 30 grader – ikke rart de setter ut røkelse, så vi ikke kjenner stanken!
Til høyre er diverse ferdige fiskeprodukter. Det fristet veldig; synd jeg akkurat hadde hatt lunch!
      
noe søtt (riskaker, seige klissete greier) …. og hundeputer 🙂

       
plastic fantastic                 …tørka salte sardiner i diverse størrelser…

 

men bunte grønnsakene sine, DET er de gode på!

Som sagt: mye løye i Korea, gitt!

Flytting – igjen!

Så var det på’an igjen!  Vi har brukt helga på å flytte igjen – denne gang kun fra 8. til 9. etasje i «Lotte», blokk 108:

Pakking – bæring – flytting – vasking – flytt ut, flytt inn – jeg begynner å få himla god trening på dette. Den første leiligheten vår, nr 801, hadde 3 soverom + et kontor. Dermed måtte huseieren bygge om kontoret til soverom, sånn at Vanja har et rom når hun er kommer fra Bali. Men huseieren eier også leilighet nr 901 – som også Statoil leier. 901 sto tom i påvente av Arne, som ikke har kommet hit ennå. Da vi fant ut at 901 allerede hadde bygget kontoret om til soverom, var det enklest at vi byttet leilighet. Nr 901 har ikke «drivhusganger», den har litt annerledes vegger og dekor, men stort sett samme utforming. Senga i Master Bedrom er fantastisk, haha:

Vi brukte hele lørdagen & søndagen på å flytte. Huseieren (han foran) kom og hjalp med å demontere spisebordet, for det var «velli heavy» og hadde glassplate som var «velli dangelus». Men det gikk så fint så (vi har flytta før!) 

    

Huseigeren forsvant så snart den fryktelig farlige glassplata var tilbake på spisebordet. Men da hadde vi jo akkurat starta. For Fruen ville ha opp sofaen, og ungene ønsket «sine» senger med opp, så da var det bare for Mr. Barka & sønn å demontere møbler, bære ut av 801, opp en etasje, inn i 901, og montere igjen…  Heldigvis er Mr. Barka en effektiv og nevenyttig kar – selv om han aldri har hatt så skral verktøysamling i hele sitt liv:

Vi sprang opp og ned mellom 8 og 9. etasje i to dager – vi bar og trilla og gikk trappene og tok heisen:

     

og sent søndag kunne Karna henge opp bilder av venner og familie på nytt rom:

Det skal en del ting og tang til for at en leilighet skal føles koselig. Men det finnes omtrent ingen interiørbutikker (eller møbelbutikker) her – all shopping foregår visst online. Stearinlys og annet «kos» er vanskelig å oppdrive, og prisene er høye (60 kr for et kubbelys). Hadde jeg visst det før jeg dro hit, skulle jeg hatt med mer «dill» enn bare dette bilde:

Men Fruen har funnet en kjekk keramikkbutikk, skiferheller i skogen (!) samt planteutsalg, så det kommer seg:

     

I og med at vi byttet leilighet måtte vi på’an igjen med tv-kanaler og internett. Mannen er blid, men jeg kjenner at lednings-allergien klør: kan ikke noen finne opp noe finere enn dette??

Ennå er vi ikke helt i orden i 901. Vi må skifte sofa – detn vi har nå er knallhard og ikke stor nok til alle oss. Og stadig finner vi mer vi skulle hatt. Åhh, som jeg savner Ikea!!!

Skogstur på koreansk

Selv om vi bor i en by, er det kun få meter til skogen – rett over gata, faktisk. Der er en skogkledd ås med tilrettelagte turstier, og Doggie og jeg har vært der mange ganger – prøver å gå en god runde med ham hver morgen. Været er snudd fra hett & fuktig til behagelig norsk sommervær, rundt 20 grader om morgenen og stigende utover dagen men ikke over 30. Morgentur i koreansk høstvær er deilig 🙂

Siden jeg er Fruen Uten Stedsans må jeg ta mine forholdsregler, sånn at jeg ikke blir lost forever: Vi går et stykke på kjent vei og legger så til et lite stykke ukjent vei – og snur om det kjennes feil. Kjempetaktikk. Dermed finner vi ut litt nytt hver dag, og kaller det exploring og Fruen føler seg flink og tøff 🙂  Her tar jeg bilde med ryggen til skogen og kikker utover byen på fra et utsiktspunkt:

Dt er ganske så annerledes å gå tur i Korea i forhold til i Norge. Skogen har andre trær, det gror andre vekster på skogbunnen, jorden her er rødoransj og leiraktig dekket med lange barnåler. Det er laget flate områder med steinheller – til picnic???

Lydene er annerledes; det er insekter som gnisser og piper, og fuglene synger koreansk (tror jeg). Men det morsomste er folkene! Koreanere på tur oppfører seg veeeeldig annerledes enn nordmenn på tur. For det første er det klesdraken – de er svært fargerike; i lilla, gult, blått, rødt, oransje, grønt, helst alt på en gang. Og siden de absolutt ikke vil bli brune (fysjameg!) kler de godt på seg. Det er tydeligvis er inn med «North Face» T-skjorter til turgåing. Men armene kan jo heller ikke bli brune, så de tar på seg løs-ermer + hansker i tillegg. Og på hodet har de fleste på hatt med diger brem, ofte med et tørkle (fargerikt!) under hatten, hengende ned til skuldrene – samt solbriller – gjerne også med munnbind eller maske over nedre del av ansiktet. Så så gjør man så når man kler seg til skogstur i Korea: Joggesko, langbukse, T-skjorte m/korte ermer + lange løsermer + hansker + hatt + maske + tørkle + solbriller. Klar! Det er bare så veldig vanskelig å ta bilde av dem uten at de legger merke til det. 

Første gangen syns jeg dette var helt SYKT! Så begynte jeg å syns at det var underholdende. Så gikk det opp for meg at hallo! hvem er det som er rarest her? Kan det være den skrekkelig lange dama med svart hund (æsj) som småløper (hvorfor løpe?) i tettsittende svarte små klær (fysj!) og som eksponerer sin allerede brune hud til den skadelige solen? Jeg må jo bli sett på som i beste fall underholdende – og i verste fall … nei, det vil jeg ikke tenke på!

I tillegg til klærne er turgåings-oppførselen helt annerledes. Norske turgåere går ofte fort og trør ganske hardt. Koreanerne tripper avgårde (ok – det har kanskje litt med beinlengden å gjøre) men de går liksom mykere – hvis de går som en luntende tiger går jeg som en halvsint elefant, liksom. Å så driver de med gymnastikk! Langs skogsstiene er det satt ut treningsapparater:  bøyler og ringer og stenger og maskiner for push ups og pull downs og magetreninger og rockeringer og hoppetau. Innimellom er det satt opp skilt med «bruksanvisningg». Ingenting blir tagga eller herverka. Utstyret brukes flittig av turgåerne – og jeg snakker om godt voksne folk helt opp til knallgamle – som ruller på hofter og svinger på armer og henger i ringer og bøyer og tøyer!

     

      

Jeg tror det er KJEMPE-SUNT! Jeg sender tanker til turn-guruen på Jørpeland, Nils Seljeskog, jeg føler meg sikker på at ville hatt sansen for koreansk turgåing med innlagt gymnastikk! Så «when in Rome – so as Romans» får gjelde for Fruen i Korea, så nå har jeg så smått begynt å  prøve meg jeg også – kjenner at dette har kroppen godt av! Bøy og tøy, og ro ned tempoet et hakk. Men løs-ermer og solmaske har jeg IKKE begynt med (ennå)!

Koreansk cooking class

I angst for å ende opp som ensom, deprimert husmor, har jeg kasta meg inn i facebook-grupper og prøvd ut diverse. Har vært i en klubb med veldig voksne damer som syr, hekler og lager tøy-ting. Har vært med en gjeng franske damer med bråkete unger på café. Har vært på Starbucks med norske husmødre, og det siste var et koreansk matlagingskurs hjemme hos en velstående (tror jeg) lokal familie. Prøvde å programmere GPS’en til oppgitt adresse, men fikk det ikke til. Ettersom tiden gikk og panikken steg, ble løsningen å «kapre»  en forbipasserende koreansk mann. Jeg ba/trua/lokka ham til å hjelpe meg, og da han sa ordet «GPS» på engelsk, var det godt nok for meg – jeg rett og slett push’a ham fysisk inn i bilens framsete for å programmere GPS’en min til rett adresse. Stakkar mann – han skjønte nok ikke bæret og trodde vel denne digre, derperate dama skulle kidnappe ham… Jeg sperra døråpningen og hindra ham i å gå ut av bilen før mission var accomplished. Men han greide det 🙂 og da jublet jeg høyt og takket jeg på koreansk: KAMS’HA MI DAAA, og bukket nesten i bakken,  så lykkelig var jeg! Så bar det på 2 hjul til cooking class 🙂

Vi  var 5 damer, jeg som eneste norske. Vi skulle lage tradisjonell noodle suppe ofte brukt til bryllup eller 60-årsdager (?) samt koreanske pannekaker.

Fru Korea puttet salte, tørka sardiner + tang i kokende vann, som suppekraft.
Fru Barka kan kan nesten ikke vente på denne godbiten… (legg merke til at fru Korea rekker fru Barka til skulderen):

     

Videre var det kutting av grønnsaker + en skrekkelig vakumpakka illeluktende «fiskekake». Omelett lages slik: kakk et egg i bollen. Visp med skje (fru Korea trodde nok ikke vi taklet å røre med pinner – og gafler har de ikke). Etter å ha vispet/rørt et egg i mange minutter skulle vi tilsette ennå et egg. Hva? Åja, ikke effektivt piske (jeg mener røre) to egg om gangen,, for nå er vi i Korea. Anyway, hell eggene i panna, stek på en side – og ok litt skryt: jeg snudde min omelett i lufta, men fru Korea så det ikke engang. Omeletten kuttes i fine strimler. Nudlene kokes, for seg.

Så over til pannekakene. De besto av mel + vann til tynn grøt, samt store mengder av tykk gressløk, litt løk, litt chili – bland og stek på begge sider

        

De bruker ikke urter og nesten ingenting salt. Men de lager en god «dip» med soyasaus, sesamfrø, chili & diverse, og denne dip’en settes på bordet og så dyppes maten oppi og får masse smak. Måltidet ble inntatt på golvet i stua – vi satt ved bordet (ca 20 cm høyt) uten stoler eller puter – og jeg ante ikke hvor jeg skulle gjøre av beina:

        

Vi spiste sammen med Fru og Hr Korea, samt datter Korea, som var den som oversatte til engelsk og organiserte det hele. Bestikket var spisepinner, og alle dypper i samme dip og bruker pinnene til å rive av biter a grønnsakspannekaken. Koreanere slurper og snatter og tygger med åpen munn og skrekk-og-gru.  Lange noodler slurpes med stort velbehag, og  tangkraften drikkes og nytes. Og beina mine prikker og dovner vekk…

Dette var en opplevelse, rett og slett!!

…og sånn var helga vår i Korea…

Vi prøver å finne oss til rette her i Korea – men det er et rart land, syns vi. Folka er rare, språket er rart, maten er rar, det er nesten ingenting som ikke er rart! Været begynner å bli deilig – var heise varmt i starten, men nå er det under 30 grader så det kommer seg. Ungene var ganske sure fordi de hadde fått lekser i helga (og i tillegg går Karna på norsk «Globalskole» for fagene norsk, samfunn og RLE – som også må gjøres i helga) men på tross av en del skolearbeid fikk vi inn noen opplevelser…

Vi ville treffe andre nordmenn, så vi tok en tur for å spise lørdagsgrøt på Den Norske Sjømannskirka. Den satt langt inne for enkelte, men hva gjør man ikke…

Etter god drøs med andre norske (kjekt!), grøtspising og sjokoladehamstring, kjørte vi sightseeing langs kysten (vi bor tross alt på en øy!) På en kai var det en utendørs «restaurant» i sin aller enklestse form: I plastbajler med rennende sjøvann lå skjell og andre bløtdyr. Rett bak var det bord & stoler med ventende kunder.

Fire koreanske damer satt  på huk (fatter ikke at de klarer å sitte i den stillingen lenge) og renset skjellene som kundene bestiller:

Så serveres dette rått med chilisaus og løk – fram med spisepinnene; dypp og spis:

Videre på sightseeingen stoppet vi ved en steinstrand og så når koreanerene badet. De er livredde for å bli brune, og bader med klær, gjerne også hatter og briller, samt redningsvester og digre flyteringer:

      

Ellen fant et keramikkverksted, og siden kjøkkenet vårt mangler det meste av ting i skapene, hadde hun heldigvis påskudd til noen kjekke anskaffelser:

Om kvelden kjørte vi til «Foreigners’ Club» for å spise middag

Klubben skulle servere «Carving Buffet» med kjøtt og fisk og saus – og det var vi sugne på etter alt det rare vi har prøvd i matveien. Abraham nøt det:

Et toalettbesøk etter middag viser her at Fruen er ganske enkelt for lang for dette landet – godt med bøyelige hofteledd:

Så sånn tilbrakte vi helga  – stadig små og store nye opplevelser – de fleste rare. More to come….